Massiv støtte til ruspolitikken
Kravet om alkohol-liberalisering i Norge er en myte.
En undersøkelse som Rusfeltets Samarbeidsorgan Actis har fått utført, viser at tre av fire nordmenn støtter den norske ordningen med Vinmonopol. Åtte av ti svarer i den samme undersøkelsen at de vil opprettholde forbudet mot alkoholreklame i Norge.
Mer enn halvparten av de spurte vil beholde både alkoholavgiftene, skjenketidene og salgstidene for alkohol slik som de er i dag. Det generelle inntrykket av svarene fra de 999 spurte er derfor at nordmenn ønsker en fortsatt restriktiv alkoholpolitikk. Med en så bred støtte er det åpenbart at den linjen som har vært ført av vekslende regjeringer har stor legitimitet i befolkningen.
Det er et faktum som må være gledelig sommerlesning for politikere som går inn i valgkampen med et politisk program som ikke åpner for liberalisering av alkoholpolitikken.
Av oppslag i media kan man få inntrykk av at det er et massivt krav i befolkningen om billigere alkohol og lengre åpningstider og letter tilgjengelighet. Sett på bakgrunn av den nye undersøkelsen er kravet om alkohol-liberalisering mer en myte enn en realitet.
- Det er få velgere å vinne på en mer liberal alkoholpolitikk. Politikerne bør heller satse på å ruste opp rusomsorgen skikkelig, sier styreleder i Actis, Arne Johannesen, i en kommentar til Aftenposten.
Flere av vårens politiske landsmøter må ha hatt en motsatt oppfatning av hvordan en mer liberal alkoholpolitikk virker på velgerne. Både Høyre, Venstre og Fremskrittspartiet har programfestet ulike tiltak for økt tilgjengelighet. Lengst går Fremskrittspartiet som både vil kutte avgifter, oppheve Vinmonopolet og ha fullt frislepp på taxfree-området.
Lenge fryktet det norske avholdsfolket at norsk tilslutning til EØS-avtalen ville true Vinmonopol-ordningen. Det viste seg å ikke bli en realitet fordi Norge fikk medhold i argumentasjonen om at kontrollert omsetning er et tiltak for å beskytte folkehelsen.
Vårens landsmøtevedtak om å innføre pol i butikk og gårdssalg av lokalt produsert alkohol, ble sett på som nye trusler mot Vinmonopolets eksistens. Den bekymringen mener Johannesen at man trygt kan legge til side når polordningen har så bred støtte som den nå har.
Vi er enig med styrelederen i at det norske folk aksepterer at ruspolitikk må ha forholdsvis strenge regler, fordi man ser konsekvensene av frislipp. Mange er opptatt av rus og folkehelse og ser sammenheng mellom alkohol og voldskriminalitet.
På tross av at folket er opptatt av sammenhengen mellom forbruk av alkohol og voldsbruk, vil ikke de folkevalgte vedta nasjonale regler for skjenking. De skjuler seg bak det kommunale selvstyret. Det er bakstreversk når vi kjenner til de positive følgene som forsøk med tidligere skjenkestopp har gitt i flere byer. Den nye undersøkelsen tyder på stor forståelse for nødvendigheten av slike restriktive tiltak.
Men det er mer å glede seg over for avholdsfolket. SIRUS-forsker Elisabet E. Storvoll har registrert en spennende utvikling i de årlige spørreundersøkelsene de utfører: Både støtten til en restriktiv alkoholpolitikk og motstanden mot salg av vin og brennevin i butikk er økende i den norske befolkningen.