Hei! 👋

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

5 uker - 5 kroner Du kan betale med vipps

Deretter kr 299,- pr måned. Automatisk månedlig fornyelse til ordinær pris. Ingen bindingstid, du sier selv opp når du ønsker

Er du allerede abonnent?

KJØP

Meninger

VENNER: Dei to flittige hendene stoppa opp då den andre kvinna, som er ein flyktning, kom svingande inn døra. Dei to får augekontakt, og den norske kvinna med strikketøyet får nytt fokus. «Me er venner, me!» skriv Jan Helge Aarseth.

Me er venner, me!

Jan Helge Aarseth
Jan Helge Aarseth Internasjonalt Kristent Fellesskap (IKF), Stavanger
Publisert Sist oppdatert

Den aldrande kvithærde kvinna sat bøygd over strikketøyet sitt, lik mange andre i bygd og by har gjort i generasjonar før. Ho strikka ullsokkar, sikkert med barnebarn og andre trengande i tankane.

Hennar eige liv liknar på mange måtar tråden som krøllar seg rundt fingrar og strikkepinnar, med mange krokar og omvegar. Nokre er farga av lyse minner, medan fleire andre av vonde opplevingar og sjukdom.

Ein hardt tvinna og krølla livstråd som har blitt forma lik strikketøyet i arbeidshender, der livet og Gud sjølv har laga løkker, masker og vendingar med både lyse og mørke trådar, og gjort dette kvardagslivet til noko som i dag varmar andre.

meninger
Powered by Labrador CMS