Med adresse i Romerbrevet åtte

Som stortingsrepresentant var Peder Ramsrud et forholdsvis stillferdig medlem av landbrukskomiteen som i perioden 1989–93 representerte Fremskrittspartiet i Oppland fylke. Noen husket ham som en tidligere vekkelsespredikant og forfatteren av bedehussangen «I Romerbrevet 8». I år er det 100 år siden han ble født.

Peder Ramsud ble født i Fåberg 10. februar 1923 og vokste opp på Biri. Som 16-åring begynte han på Viken folkehøyskole, og gikk deretter på Indremisjonens bibelskole og predikantkurs. I 1941 begynte han, 17 år gammel, å reise som emissær, og gjorde dette i nesten 20 år.

Han var kjent som en dyktig predikant, med evne til gode og sterke formuleringer. Han kunne nok bli oppfattet som litt av en «svovelpredikant», men mange ble omvendt i møtene hans. Flere av disse var med og preget indremisjonsarbeidet i Oppland i flere tiår framover.

Kunstner

Peder Ramsrud er en allsidig begavet mann med kunstneriske evner. Disse har han vist på forskjellige måter, blant annet gjennom tegning og maling. Det fortelles at teatersjef Bjørn Bjørnsson var meget begeistret for en tegning Ramsrud hadde laget av hans far, dikterhøvdingen Bjørnstjerne Bjørnsson.

Da han sluttet som predikant, forsørget Ramsrud sin familie som kunstmaler en periode, før han begynte i forsikringsbransjen. Denne karrieren avsluttet han som assurandør i Storebrand i 1989, samme år som han ble valgt inn på Stortinget.

Forfatter

I 1953 ga han ut boka «Vekkelse» på Indremisjonsforlaget. Her heter det i det første kapitlet, som har overskriften «Vi venter vekkelse»: «Vekkelse! – Bare navnet har en egen forunderlig klang for et menneske som er frelst og født på ny. Vekkelse! – De gamle troendes øyne begynner å stråle. Minnene fra gamle dagers åndelige vårvær begynner å stråle. (…) Men kan vi vente vekkelse i dag? Eller er vekkelsenes tid forbi? Jeg vil svare: Vi ikke bare kan, vi skal vente vekkelse. Er vekkelsens tid forbi, så er kristendommens tid forbi.»

Boka, som er på drøyt 50 sider, er dels et personlig vitnesbyrd, dels en drøfting av metoder og strategier i vekkelsesarbeidet, skrevet av en 30-åring som allerede var en erfaren vekkelsespredikant.

Han skrev også sanger, dikt og betraktninger. Mange av betraktningene ble gitt ut som «traktater» – små pamfletter som ble delt ut til forbipasserende eller distribuert på andre måter. Under krigen grep det nazistiske presseforbundet inn overfor menighetsbladet på Gjøvik etter at dette hadde hatt et dikt av Ramsrud på trykk. Her het det i en strofe at «For vår Frelser har ennå Israel kjær».

Sangen om Romerbrevet

Av sangtekstene hans, er «I Romerbrevet åtte» den mest kjente. Den har vært mye brukt på norske bedehus og i vekkelsesmøter, og er spilt inn på plate flere ganger, blant annet av duoen «Egil & Arne» (Solheim og Gundersen).

Sjangermessig er «I Romerbrevet åtte» en vise, med klare trekk fra de gamle skillingsvisene når teksten gjengir en fortelling som gjennom seks vers skildrer sangerens vandring fra «barndomshjemmet» i Romerbrevet åtte, via ulike andre botilbud, og tilbake til utgangspunktet; budskapet om at «Så er det ingen fordømmelse for den som er i Kristus Jesus».

Metaforbruken er konsekvent, og kan også minne om John Bunyans klassiker «Pilegrims vandring».

Politikk

Da Peder Ramsrud sluttet å reise som forkynner på slutten av 1950-tallet, var det fordi han, ifølge ham selv, var utslitt. Siden var han, så vidt vites, ikke engasjert i kristent arbeid. Da han begynte å engasjere seg i politisk arbeid, valgte han Anders Langes Parti (nå Frp). I 1979 ble han valgt inn i kommunestyret i Østre Toten, og fra 1981 møtte han også i Oppland fylkesting.

Da han ble stortingsrepresentant i 1989 kom også en annen, tidligere emissær til Løvebakken. Det var Gunnar Prestegård, 11 år yngre enn Ramsrud. Han møtte fast for Oslo KrF det første året av stortingsperioden. For Prestegård var Ramsrud en han husket fra sin ungdom, og som han hadde sett opp til. Et forsøk på å lage et dobbeltintervju med de to tidligere emissærene i bladet «For Fattig og Rik» ble ikke så vellykket. Ramsrud var tydelig ukomfortabel med situasjonen, noe det var lett å lese ut av reportasjen.

Også etter at ha sluttet på Stortinget i 1993, var han politisk engasjert. Så sent som fram til 2011 var han varamedlem til kommunestyret i Østre Toten.

Peder Ramsrud døde 10. juni 2014, 91 år gammel.