Med Gud, digitalisering og god næringsutvikling som grunnstener

Sørlandsdikteren Gabriel Scott, i konkurranse med Vilhelm Krag, Jens Bjørneboe og Karl Ove Knausgård, skriver vakkert om menneskers utilstrekkelighet i boken «Det gylne evangelium» utgitt i 1921.

Boken beskriver Vår Herre og Sankt Peter som store humorister, som må le godt når de ser ned på jorden i dagens digitale verden. Sankt Peter er selvbevisst og aksjonsrettet, som mange shippingfolk i dag, og mener han kan gjøre kårene til menneskene bedre, mens han i sin naivitet ikke klarte å implementere planer. Han trengte Gud som en drivkraft som shippingfolk opplever i dag.

I en praktbok uten sidestykke flyter språket godt som i «Halvbroren» av Lars Saabye Christiansen. Mens Saabye Christiansen som oslomann har beskrivelser fra bydelen Skillebekk med Solli Plass som det naturlige sentrum, tar det for Scott som en treg sørlending mer tid å komme til poenget. Dette er et opplagt negativt trekk ved oss sørlendinger.

Først i siste del av romanen om «Det gylne evangelium» (1921) setter Sankt Peter skapet på plass med ordene:

«Jeg har funnet det, suste det i ham, botemiddelet er kjærlighet, Det gylne evangelium for alle slekter og alle tider, for hvert menneske på den vide jord.»

Budskap nummer én er å si ja til Gud. Bare en bønn er nok. Så enkelt og vanskelig.

Det andre budskapet er å si ja til digitalisering. Digitalisering gjør livet enklere for de som klarer å følge med. Det kan være vanskelig nok, men for samfunnet generelt er dette positivt, også miljømessig. Arbeidet går raskere og vi får jobben unna, som vi også gjorde i det gamle kyst- og bondesamfunnet, bare tilpasset nyere tider med vekt på formell kunnskap og mer bruk av såkalt moderne teknologi.

Når Gud er både spørsmålet og svaret – historien om krigsgraver i Senegal i Vest-Afrika

Det blir gammeldags å se tilbake når framtiden kan bli lys, også religiøst, hvis vi bare griper mulighetene, også innen næringslivet med økende kompleksitet og turbulens som en del av hverdagen. Jeg lover at disse tidene er kommet for å bli. Det blir fåfengt å drømme tilbake til roligere tider.

Tredje budskap er å si ja til næringsvirksomhet, også innen shipping. Årene med korona og Ukraina-krigen har vært en sjokkopplevelse for mange, men for næringslivet har det åpnet seg opp store muligheter. Heldigvis.

Se på shippingselskaper som Arendals Dampskibsseskap AS i Kolbjørnsvik, Arne Blystad i Oslo og Knutsen OAS Shipping i Haugesund. Det er mulig å tjene godt med penger og samtidig bidra til å trekke samfunnet i en bedre retning.

De tre nevnte gruppene har hver på sin måte bidratt til at de gjennom bruk av teknologi har bidratt til at samfunnet går i en positiv retning.

Jeg er lei av at solide næringslivsfolk blir mistenkeliggjort for å tjene penger. Det er nettopp det de skal gjøre, spesielt hyggelig blir det når de bidrar til at fellesskapet man er en del av, får ta del i verdiskapningen.

Jeg har stor forståelse for at mange av næringslivets folk velger å bosette seg i Sveits. Skattetrykket er lavere og man kan møte langt mer interessante mennesker.

Formuesskatten skulle for lengst blitt avskaffet. At statsminister Jonas Gahr Støre ikke ser at formuesskatten er en urimelig ordning for store deler av næringslivet, er trist.

Selveste Olof Palme så tydelig at man måtte la næringslivet være i fred samtidig som han drev Sverige i stadig mer venstreorientert retning. Det som i visse kretser kunne betraktes som dobbeltmoral, var svært god politikk som kom det store flertallet av det svenske folk til gode. Med mangel på handlekraft også når det gjelder strømregninger, er Støre er rett og slett ferdig i norsk politikk.

Arbeiderpartiet bør omgående foreta et generasjonsskifte som vi ser i shippingselskaper, og som skipsreder Trygve Seglem i Haugesund er et eksempel på. Seglem har passert 70 og vet at godt at generasjonsskiftet er kritisk. Hans to døtre er for lengst plassert i ledende stillinger i rederiet vel vitende om det store ansvaret de må føle.

Doping som folkehelseproblem

Jeg har stor tro på døtrene, og ser positivt på næringslivet i Haugesund, i en internasjonal kontekst, med Seglem-familien som en drivende kraft. Jeg tror at de to døtrene Synnøve Seglem og Jorunn Seglem skal oppleve enda større suksess enn faren med gode gener både på mors- og farssiden, i tillegg til god forretningsmessig og teknisk innsikt i en internasjonal kontekst.

Borte er best, hva er «hjemme»? Det heter ikke lenger «borte er bra, hjemme er best», men «hjemme greit, men utlandet bedre». For meg var Norge en drøm om en bedre framtid som forsvant i tåkeheimen før dagen det i hele tatt hadde startet. Utlandet er rett og slett bedre.

«Janteloven», skrevet av Aksel Sandemose i 1933, presentert i verket «En flyktning krysser sitt spor», lever i beste velgående i steinrøysa Norge hvor misunnelsen opplagt må være sterkere enn behovet for sex. Nitrist.

Vi har en enestående evne til å trykke hverandre ned i dette merkelige landet langt mot nord hvor selvopptattheten er stor og mangel på klassisk dannelse er en hemsko både i næringslivet og åndelige fora, også på Solli Plass i Oslo hvor jeg benytter Nasjonalbiblioteket som mitt andre hjem, et forskerliv som jeg liker, men snart skal ende i Italia og Spania, mer ut fra behovet for åndelig berikelse enn ønsket om penger.

Tro, håp og oljetrykk - himmel, hverdag og forkynnelse

Konklusjon: Med Gud, digitalisering og god næringsutvikling som grunnstener, kan 2023 bli meget bra. Det er opp til oss selv og nye hver dag inntil døden stiller oss mennesker, kalt Carpe Diem på latin.

Ved å arbeide hardt og målrettet og å be, skal 2023 bli meget bra hvis vi sammen klarer å samle ressursene.

Et godt 2023 til oss alle med vekt på Gud, fedreland og familien i gode latinske tradisjoner.