Kronikk

OL: På bildet ser vi spillere fra Fijis rugbylandslag før en av kampene under sommerl-OL i Tokyo.

Medaljevinnere i sommer-OL gir Gud æren

Livet deres som toppidrettsutøvere, deres verd og identitet forankres ikke i det de presterer på idrettsarenane, men i det de er som skapt i Guds bilde og som frelst av hans nåde.

Publisert Sist oppdatert

De 32. olympiske sommerleker i Tokyo ble avsluttet 8. august. Sett med norske øyne ble lekene en sportslig suksess. Med i alt åtte medaljer, derav fire gull, endte Norge på 20. plass på medaljestatistikken, foran – og det er alltid prestisjefylt! – våre skandinaviske naboer Sverige og Danmark.

Tydelige om tro

Norske medier hadde naturligvis en bred dekning av sommer- OL. Men et særtrekk ved Tokyo-OL har fått svært liten eller ingen oppmerksomhet i mediene:

Profilerte medaljevinnere har – i et omfang vi ikke kjenner det fra noe tidligere OL – i intervjuer og podkaster og, særlig, på sosiale medier (instagram, twitter, facebook, messenger) – med stor frimodighet vært åpne og tydelige om sin kristne tro og vitnet om hvor viktig den er for dem som toppidrettsutøvere.

Felles for disse kristne medaljevinnerne er at de fremholder at det er Gud som har utrustet dem med evner og naturgaver, ‘talenter’, til å drive idrett på toppnivå.

Sine gudgitte skapergaver ser de som en oppgave og et ansvar å utvikle og forvalte på best mulig måte, etter Jesu ord: «Av den som har fått mye, skal det ventes mye». Så lenge de er aktive toppidrettsutøvere, er dette deres måte å tjene og ære Gud på.

Trosreise

Kristne medaljevinnere taler og skriver også ofte om den trosreisen de har gjort med Gud. Denne reisen har lært dem å sette idrettskarrieren deres i perspektiv:

Olympiske medaljer og menneskelig heder, ære og berømmelse for sportslige topprestasjoner er ikke det viktigste i livet. Det er mye som er viktigere, og viktigst, selve målet for og meningen med livet, er å takke og ære Gud og være kjent og elsket av ham.

Slik opplever de kristentroen frigjørende: Livet deres som toppidrettsutøvere, deres verd og identitet forankres ikke i det de presterer på idrettsarenane, men i det de er som skapt i Guds bilde og som frelst av hans nåde.

Rollemodeller

De er seg også svært bevisst at de som toppidrettsutøvere er rollemodeller og forbilder for millioner av barn og unge og vil gjerne vise dem hva den kristentroen betyr for deres liv som toppidrettsutøvere.

GULL: Her feirer amerikanske Caeleb Dressel etter å ha vunnet gull på herrenes 50-meter i Tokyo.

I det følgende omtales noen få av de mange medaljevinnerne i Tokyo-OL som har vært åpne og profilerte om sin kristne tro. Det er naturlig først å nevne den amerikanske svømmeren Caeleb Dressel. For 24-åringen fra Florida ble med sine fem gull OLs mestvinnende utøver og kunne dermed smykke seg med tittelen ‘OL-kongen’.

Dressel har i sine konkurranser ofte et bibelsted skrevet på det ene kinnet. Et av favorittstedene er Jesaja 40,31: «De som venter på Herren, får ny kraft, de løfter vingene som ørnen».

På venstre bryst og skulder har han tatovert en stor ørn. Tatoveringen skal minne ham selv – og andre – om dette skriftstedet.

Tunge tanker

For noen år siden var Dressel en periode borte fra svømmingen. Han slet med tunge tanker som gjorde svømmingen umulig, og som også gjorde det vanskelig for ham – som han har uttrykt det – ‘å vandre med Herren’.

Men han kom igjennom denne vanskelige perioden og fortsatte svømmekarrieren, og – viktigst – han kom ut av krisen styrket i troen på at han under alle forhold, i motgang og medgang, er i Herrens hender og kan stole på ham og hans omsorg. «Stol på Herren, så griper han inn» (Sal 37,5).

Kristen på sommerleir

SØLV: Nicola McDermott fra Australia vant sølv i kvinnenes høydehopp i Tokyo.

Nicola McDermott, australsk høydehopper, sølv i Tokyo-OL med 2,02 meter, ny australsk rekord. Nicola McDermott ble kristen på en sommerleir da hun var 16 år.

Hun var da allerede kjent i Australia som en meget lovende høydehopper. 24-åringen fra delstaten New South Wales bestemte seg tidlig for å være åpen om sin kristne tro.

På hjemmesiden sin skriver hun at det ble et vendepunkt i karrieren når hun i jakten på sportslig suksess etter hvert innså at ingen gullmedalje kunne gi hjertet hennes varig tilfredsstillelse og erkjente at det ikke var konkurranseidretten som skulle være det viktigste i livet, men gudsforholdet.

«Om jeg vinner eller taper» sier hun i en video på Det australske bibelselskaps hjemmeside, «alt er til Guds ære».

Høydehoppingen ser hun som en plattform til å vitne om Jesus og gjøre Guds kjærlighet i Kristus kjent over hele verden.

Møte med Jesus

Sammen med andre kristne idrettsutøvere har den australske høydehopperen grunnlagt organisasjonen Everlasting Crowns, basert på 1 Kor 9,24-27 der Paulus skriver om at det for de troende gjelder å løpe slik at de vinner «seierskransen som aldri visner».

I Everlasting Crowns arbeider Nicola McDermott tett sammen med andre kristne organisasjoner, blant annet Det australske bibelselskap. Målet for arbeidet er å bidra til at idrettsutøvere får et livsforvandlende møte med Jesus og hans fullkomne kjærlighet.

Og hennes favorittbibelvers, tatovert på håndleddet, er 1 Joh 4,18: «I kjærligheten finnes det ikke frykt: Den fullkomne kjærligheten driver frykten ut».

Forbedret verdensrekord

Sydney McLaughlin, amerikansk hekkeløper. Gjorde dagen etter Karsten Warholms superløp på 400 meter hekk det samme som han: tok gull i samme øvelse og forbedret sin egen verdensrekord. Tok gull også med USAs stafettlag på 4 x 400 meter.

USA: Sydney McLaughlin fra USA vant kvinnes 400 meter hekk i Tokyo.

22-åringen fra New Jersey forholdt seg taus på sosiale medier mens OL pågikk. Men noen dager etter OL skrev hun et langt innlegg.

Hun innledet med å understreke hvilken ære det var for henne å representere ikke bare sitt land i OL, men også Guds rike. «Det jeg har i Kristus», skrev hun, «er langt større enn noe jeg ellers har i livet».

Hun fremholdt hvorledes Gud har ledet henne i alle situasjoner i livet, og at hans plan og vilje for hennes liv er fullkommen. «Også når jeg ikke vinner en konkurranse eller får alt det jeg ønsker meg, er det etter Guds vilje», skriver hun.

Hun takker Gud for gaven han har utrustet henne med som toppidrettsutøver og ber om at all oppmerksomheten hun får, blir en oppmerksomhet som peker tilbake på Gud.

Straffespark

Janine Becker, fotballspiller, angrepsspiller på Canadas landslag som ble olympisk mester etter overraskende å ha slått Sverige i finalen, på straffespark!

Becker opplevde på veien til OL-gullet noen skuffelser i sin fotballkarriere. Hun tror at Gud ville vise henne noe gjennom den sportslige motgangen:

«Han ville bevisstgjøre meg på», har hun uttalt, «at jeg ikke måtte knytte min identitet til min sportslige karriere som fotballspiller, men ene og alene til mitt gudsforhold og min Jesus-etterfølgelse». 26-åringens favorittbibelsted: Sal 18,33: «Gud kler meg i styrke og gjør min ferd hel»

Softball

Ali Aguilar, amerikansk softball-spiller, sølv med USAs lag i OL. 25-åringen fra California skriver på sosiale medier at før Gud kom inn i livet hennes, dreide alt seg om softball, den definerte hvem hun var.

OL: På bildet ser vi USAs Ali Aguilar i aksjon under en av softball-kampene i Tokyo-OL.

Men hun fikk se at sport er hva du gjør, sport er aldri hvem du er. Nå er det Kristus som definerer hennes identitet.

At han får vinne skikkelse i henne og forme henne etter sitt bilde, er fundamentet i livet hennes. Favorittbibelvers: Fil 4,12-13 der Paulus lister opp det han har møtt av medgang og motgang i livet, og konkluderer: «Alt makter jeg i ham som gjør meg sterk».

Dette anvender Ali Aguilar på sitt liv som toppidrettsutøver. «Det er ikke så viktig hvordan det går med meg eller laget mitt i kampene vi spiller. Det avgjørende, under alle omstendigheter er, livssamfunnet med Jesus.

Gull og bronse

Allyson Felix, amerikansk sprinter. Deltok i Tokyo-OL i en alder av 35 år i sitt femte OL. Tok gull og bronse. Har vunnet i alt elleve OL-medaljer, mer enn noen annen kvinnelig olympisk medaljevinner.

SPRINT: Den amerikanske sprinteren Allyson Felix, her avbildet under kvinnenes 4 x 400 meter stafett i Tokyo.

Gikk med det også forbi legendariske Carl Lewis som den amerikanske friidrettsutøver som har vunnet flest OL-medaljer. Allyson Felix fikk en kristen oppdragelse og skriver ofte om hvilken velsignelse det var allerede som liten å lære Jesus å kjenne som sin frelser.

«Av Guds nåde er jeg her», skrev hun på instagram om sin deltakelse i Tokyo-OL og siktet med det til de mange hindringer hun hadde møtt på veien til å kvalifisere seg til OL, spesielt i forbindelse med datteren Camryns fødsel i 2018.

«I Jesu navn»

Krysta Palmer, amerikansk stuper, OL-bronsemedaljevinner. «Mitt motto for alt jeg gjør som idrettsutøver: Det skal skje i Jesu navn». Jf. Kol 3,17: «La alt dere sier og gjør, skje i Herren Jesu navn».

Athing Mu, amerikansk tenåring, gull på 800 meter. «Målet for livet mitt er å leve som en Jesus-etterfølger, formet etter Guds Sønns bilde». Jf. Rom 8,29.

Vincent Hancock, amerikansk sportsskytter, olympisk mester i skeetskyting (leirdueskyting) for tredje gang. «Troen på Kristus er fundamentet i mitt liv».

Kelsey Plum, amerikansk basketspiller. Hun spilte på USAs lag som tok gull i OL. Allerede som tenåring var hun en stjernespiller, og alle forventet at hun hadde en strålende idrettskarriere foran seg.

Men forventningspresset ble for stort, de store prestasjonene uteble. I et intervju i 2019 uttalte hun at dette fikk henne til å tenke igjennom livet sitt og spørre hva som er virkelig viktig.

«Det måtte mange sportslige nedturer, feilgrep og ydmykelser til for at jeg skulle forstå at jeg trengte en ekte gudsrelasjon i livet mitt. Jeg er enormt takknemlig for den trosreisen Gud i sin omsorg og kjærlighet har gitt meg».

Amerikansk bryter

BRYTING: Bronsemedaljevinner Helen Louise Maroulis avbildet under medaljeseremonien etter en av brytekonkurransene i Tokyo.

Helen Maroulis, amerikansk bryter, tok OL-gull i 2016, bronse i Tokyo. Hun forteller i et intervju at hun helt i begynnelsen av sin karriere som bryter, som 18-åring, ble invitert av treneren sin til å gå på en gudstjeneste.

Hun tok høfligst imot invitasjonen, men sier hun hadde tenkt å sove seg gjennom den. Men prekenen hun hørte om Guds kjærlighet snudde opp ned på livet hennes, vandringen med Herren begynte samme dag, og hun har siden vært åpen om sin tro, i intervjuer og på sosiale medier.

Tre alvorlige hjernerystelser i årene etter 2016 gjorde det tvilsomt om hun kunne fortsette med bryting. Men hun kjempet seg tilbake, og klarte – til sin egen store overraskelse – å komme på seierspallen i Tokyo-OL.

Hun er ikke i tvil om at det var Gud som gjorde dette mulig. Hun uttalte i denne forbindelse: «Jeg vil gjerne dele med andre det Gud gjør i livet mitt, både når livet er tungt og vanskelig og når det er godt og problemfritt. Gud er hos meg gjennom det alt sammen. Det dreier seg egentlig ikke om å vinne eller å tape, det dreier seg om å vite at uansett hva som skjer, er Gud der, og han er god.

Fiji

Fijiøyenes sensasjonelle gull i rugby for herrer. For denne kronikør det sterkeste kristne vitnesbyrd under hele Tokyo-OL når alle lagets spillere samlet seg til bønn og salmesang før og etter kampene.

JOHNSTAD: Gunnar Johnstad er førsteamanuensis emeritus i Det nye testamente ved NLA Høgskolen.
Powered by Labrador CMS