Media skal ikke definere ditt liv og dine tanker

I 2 Pet 2 advarer Peter mot falske lærere og profeter som bringer med seg falske lærdommer som forfører ubefestede mennesker. Ikke bare med læren sin, men ved at deres egen livsførsel ikke streker under Guds ord, men over Guds ord.

Når kjente profilerte skikkelser med titler og posisjon utøver særdeles dårlig dømmekraft, blir resultatet at mange står i fare for å bli bedratt og føres bort fra rettferd og sannhet. Som ledere med delegert autoritet har vi et ansvar.

Det er interessant at Peter skriver om dette. Han var jo ikke den mest stabile i første fase av tjenesten, han heller. I et øyeblikk roper han ut at «om alle andre forlater deg, vil jeg forbli trofast». I neste øyeblikk banner han på at han ikke kjenner Den mannen (Jesus).

Vi ser at etter pinse og Åndens stadige påvirkning på livet, fremstår det en mer bevisst og ansvarsfull Peter. Karismaen og karakteren harmonerer nå bedre.

Rom 12,2 sier fritt oversatt: Ikke la dere bli dannet lik denne verden, men la sinnet/tankene bli fornyet ved Guds ord.

Ef 5,26 taler om vannbadet i Guds ord.

Tit 3,5 sier at Ordet ikke bare føder på ny, men har liv i seg til fornyelse. Ordets virkning skal ikke være et engangstilfelle, men Ordet er helt sentralt i vår fostring som disipler.

2 Kor 11,1–4 taler om at på samme måte som slangen forførte til syndefall gjennom å si «har Gud virkelig sagt?», forføres menneskers tanker i dag bort fra sannheten i Ordet.

Pastor om «Kulturkrigen»: Dette må vi tåle å høre

Vår daglige omgang med Skriften og fellesskapet i hans nærvær vil være helt avgjørende for at ikke vi blir en del av forførelsesstatistikken. Å kunne prøve strømninger og manipulative utsagn eller skriftetterligninger på Ordet, vil være av avgjørende verdi.

Populistiske karismatiske strømninger kan lede oss gradvis bort fra Kristus-sentrert forkynnelse. I dag er det ikke det som er hovedfokuset mitt.

Medias påvirkning og makt er formidabel. Når vi ser mediedekningen på enkelte kanaler om Gaza og Israel/Palestinakonflikten kan en bli skremt.

NRK vil ikke vise filmingen etter Hamasangrepet, men nesten hver dag ser vi skadde barn på Gaza og leger som forteller om grusomheter.

Gradvis dannes det et fiendebilde av jødene som åpner opp land etter land for oppblomstring av jødehat og antisemittisme.

Hvorfor ikke bruke tiden på årsaken til grusomheten som pågår?

Kveld etter kveld strømmer ideologier delvis forkledd mot oss kl. 18.30 og 21.00, for eksempel.

Vi ser demonstrasjoner av folk som blokkerer innganger, flytter i telt og demonstrerer og avbryter og forstyrrer tv-program. Folk som vil tvinge vårt land til å knele ned og gi terrorismen mer makt.

Når Bibelen ber oss om å velsigne og be for Israel, blir dette for mange et følelsesmessig kaos.

Driver vi kristne kun med ytre fasadevask?

På tv-sending etter tv-sending glorifiseres samlivsformer som er stikk i strid med Bibelens norm og anbefaling. Gradvis vaskes våre tanker til å inneholde mindre og mindre av Guds ord og mer og mer av at dette er normalt og bra.

Ingen må fortelle meg at plukk og miks av aktører er tilfeldig.

Alvoret i dette er at mange ikke ser eller tenker over påvirkningen. Vi liberaliseres i vår teologi ved at samfunn og media påvirker oss mer enn Guds ord.

Vi er i verden, men ikke av verden, sier Guds ord.

Vi skal være lys i mørke. I dag er det mye skumringslys.

Ta for eksempel kristnes forhold til alkohol. Det er mer og mer vanlig at kristne mer enn gjerne legger ut bilde med ølglasset eller vinflaska.

Hvorfor? Er poenget å vise hvor kul en har blitt? Vise hvor lik vi er verden? Eller har også dette blitt så normalisert av vi tenker ikke over det?

Kanskje er mye av dette også et resultat av strenge pietistiske miljø en gikk i uten at en selv hadde smakt Guds liv. Da oppleves alt som loviskhet, og når en løsriver seg, føler en behov for å markere sin selvstendighet (såkalte frihet). En liker ikke lenger autoriteter og absolutter. Det føles som kontroll.

Ole Brumm-teologi, eller?

Jeg husker jeg som ung evangelist en gang skulle på kafé og ta meg et glass brus. Jeg skulle sitte ved vinduet. Jeg opplevde at Den hellige ånd hvisket til hjertet mitt: «Ikke kjøp champagnebrus. Hvis folk som går forbi ser inn vinduet, kan det fort spres et rykte om at det er andre ting i glasset ditt.»

Jeg savner litt av denne tankegangen i dagens kristennorge. I dag synes jeg mange prøver på det motsatte. Ikke skille oss ut på noen måter.

La oss oppmuntre hverandre til å fortsatt la Ordet og Ånden forme tanker og valg, og ikke la oss forføre av slangens røst. «Har Gud virkelig sagt? Er det så nøye, da?»

I dag tror jeg Guds ord må få vaske tankene våre tilbake til originalen. Media skal ikke definere ditt liv og dine tanker. De skal opplyse og informere. For oss som tror har vi en høyere autoritet å forholde oss til selv om vi skriver 2024