Meninger
Medvandring som fattigdomsbekjempelse
Én av seks i Nepal lever under fattigdomsgrensen. Det betyr at fem millioner mennesker, tilsvarende Norges befolkning, må klare seg med mindre per dag enn det man får kjøpt for 1,9 dollar i USA (definisjonen på fattigdomsgrensen). Mange prøver å skape seg et levebrød gjennom næringsvirksomhet, men de kjemper i motbakke.
Motbakken består av flere elementer, og særlig to av dem prøver vi å gjøre noe med: For det første har ikke de fattigste tilgang på tradisjonelle lån i bankene ettersom de ikke kan stille med sikkerhet for lånet. For det andre har de ingen eller mangelfull grunnleggende utdanning, og mangler derfor forståelse for økonomi, regnskap og forretningsdrift.
Annonse
For HimalPartner er medvandring en sentral måte å jobbe på. Når det gjelder fattigdomsbekjempelse prøver vi å vandre med dem som strever med å forsørge seg og sin familie på en så hensiktsmessig måte som mulig. Mikrofinans er et velkjent og bærekraftig verktøy for å hjelpe dem som sliter med å få endene til å møtes.
Problemet vårt i Nepal er imidlertid at vi som en utenlandsk aktør støter på en rekke krav og regler som er til hinder for å hjelpe dem som trenger et lån for å utvide og dermed øke inntekten fra den lille bedriften sin, enten det er en liten skredderbedrift eller en salgsbod med dagligvarer.
På tross av statens skepsis til utlendinger som vil hjelpe mennesker som trenger det, har vi gjennom tålmodig arbeid klart å hjelpe noen småbedrifter med lån på rundt 10.000 kroner. I Nepal kan et slikt lån få stor betydning for de minste bedriftene.
Vi har gjort gode bakgrunnssjekker før lånene har blitt gitt, og vi har gitt opplæring for låntakerne. Ofte blandes familieøkonomien og bedriftsøkonomien, og det kan være vanskelig å vurdere om man går med overskudd eller underskudd fra måned til måned. Grunnleggende kunnskaper om økonomi gjør at låntakerne blir bedre rustet til å forstå hva som må gjøres for å øke overskuddet.
På tross av en statistisk sett risikabel gruppe låntakere, har alle lånene blitt betalt tilbake. Flere av låntakerne har klart å utvide og ansette én eller flere medarbeidere. Resultatene har vært så gode at lokale banker har tatt kontakt for å spørre hvordan vi gjør dette. Det korte svaret er at vi har hatt lite penger og god tid. Det har vist seg å være en nyttig tilnærming for alt arbeidet vårt i Himalaya-regionen, og resultatene forteller oss at vi bør fortsette slik.
