Medvind eller motvind for kristen tro?

I Flåklypa er pessimisten Ludvig bekymret for motvind fra alle kanter. Ved årets jubileer for Kristenretten og Landsloven er det fristende å si at begge kom i havn ved medvind fra alle kanter. Dermed er det naturlig etter Olav den helliges minnedag 16. oktober å spørre hvor mye medvind kristen tro og tanke har i dag.

For det har ikke manglet motvind. Oppgjør med kirken har vært dagens orden i generasjoner. Det er ikke heiarop prester og kristne møter mest i debatter, romaner, filmer og TV-serier. I leksika og lærebøker har kirken lenge vært en fiende av vitenskap og fremskritt.

Gammel vanetenkning er vond å vende, selv om forskere i dag tegner et mer nyansert og til dels motsatt bilde. Heldigvis har jubileumsåret åpnet mer for å se middelalderen også som en opplysningstid.

Kanskje i likhet med kristningen? Det er lett å undervurdere betydningen – og hvor lang tid det tok. Vi finner kristne graver i Norge minst så tidlig som 800-tallet. Slik Jón Vidar Sigurdsson viser i «Kristninga i Norden 750-1200», var kristningen langvarig og mangfoldig.

Mye skyldtes myk makt: kulturmøter, handel og håndverk, konger og krigere, kirker og kunst.

Stadig flere opplevde kristen tro som troverdig. Mer faglig kan man si at plausibilitetsstrukturen endret seg. Nye spørsmål om verdier og virkelighet krevde nye svar. Man fikk et nytt tenkesett og større kunnskapsunivers. De gamle gudene dugde dårlig som grunnlag for ikke bare tilværelsen, men riksstyre og lover.

I 1030 var det nesten hundre år siden andre enn kristne regjerte Norge.

Ja, konger er opptatt av makt. Med gull og sølv fra tiden som leiesoldat kunne Olav bygge allianser. Det viktigste er likevel ikke hvordan eller om noen har fått makt, men hva de bruker den til.

Makt forekommer sjelden i vakuum, den har mål.

For Olav kom med bagasje. I normannernes hovedstad ti år tidligere møtte han to vekkelser. Den ene søkte fromhet, inspirert av klosterbevegelsen fra Cluny. Den andre kunnskap, inspirert av antikkens tradisjoner.

I fromhetsvekkelsen var «Kristi lov» sentral. Idealene skulle ikke lenger være ære og styrke, men ydmykhet, rettferdighet og nestekjærlighet. Jesus ga sitt liv for alle.

Kunnskapsvekkelsen trakk lærde til Rouen fra nord og sør, Irland og Italia. I en blomstrende katedralskole var de såkalt sju frie kunster sentrale, som astronomi og aritmetikk, geometri og logikk. Man leste leksika og læremidler, taler og tanker, fra antikken og nyere tid.

Dette bakteppet gjør det ekstra viktig å minnes 16. oktober da Olav i 1014 sto fram som kristen, enten det som skjedde i Rouen skal forstås som dåp eller konfirmasjon.

Olav og hans biskoper ankommer Norge i 1015 i god medvind fra mange kanter. Det ga resultater.

I 1024 kunne kristenretten signalisere en ny retning for hele riket, et nytt menneskesyn og en ny bakgrunn for lovverket. Grunnen var enkel: Kristningen var kommet langt nok.

250 år senere hadde også Magnus Lagabøte medvind. Landsloven ble mulig både takket være et stadig større gjennomslag for menneskesynet i Kristenretten og en ny vår for lovarbeid i Europa, inspirert av fyrster og lærde, universiteter og romerrett.

I oktober 2024 kjenner noen mest motvind. Samfunnsutviklingen er for vanskelig å motvirke. Andre kan tenke at siden vi lever i de aller siste tider, er eneste håp at Jesus kommer snart tilbake.

Men det er også mulig å ane medvind. I en tid der det ikke er uvanlig å høre at verdier trues, blir det mer maktpåliggende å lete etter holdbare røtter. Hva slags virkelighetsforståelse kan best begrunne og bevare viktige verdier? Kan det være noe hente fra det som inspirerte Olav og Magnus?

Kanskje er det ikke tilfeldig at flere ser «Ringenes Herre» enn «Game of Thrones» på nytt?

Selv om vi fortsatt møter mørke myter, har jubileet på Moster, NRKs minutt for minutt om Landsloven, bøker og podkaster gitt et lysere bilde av middelalderen.

Mange frykter for fremtiden, fra klima til krig og konflikter. Det kan skape ikke bare en uforpliktende interesse for tro, men et sterkt behov. Hvor mye som vil handle om noe kristent, er mindre sikkert.

Også en global kristen kultur kan gi medvind, slik Lausanne-konferansen i Sør-Korea nylig viste. I et internasjonalt landskap hentes inspirasjon fra fellesskap verden over. Kanskje er ungdomsbevegelser av de som raskest fanger opp dette, med flere tegn til fornyelse og vekst etter pandemien, enten det handler om KRIK eller trosforsvar på helgens Veritas.

Medvind anes også fra verdier som løftes fram i samtaler om alt fra kunstig intelligens til æreskultur og dødshjelp. Selv om ikke alle tenker likt om hva dette betyr i praksis og det er lett å bli pessimist av tvangsekteskap og æresdrap, handler mye om kjærlighet, tilgivelse og menneskeverd.

Flere kulturpersoner i mange land har snakket opp kristen tro de seneste årene, eller konvertert. Kristne tenkere har spalter i sekulære aviser. Vi aner en bibelvekkelse og ikke bare fordi Stavanger internasjonale festival for litteratur og ytringsfrihet har valgt Bibelen som tema i 2025. For første gang har festivalen bare ett verk som tema.

Begrunnelsen er klar: Bibelen løfter fram de «store moralske spørsmålene», «den store bredden av mellommenneskelige relasjoner» og det eksistensielle «trøkket» som skaper engasjement.

I oktober 2024 oppleves likevel ikke samme medvind som Olav og Magnus. Selv mange som ser kristen tro som bra, gjør det sjelden fordi de tenker den er noe nytt og spennende.

Som så ofte vekker kristen tro mest oppmerksomhet når mediene ser noe negativt.

Fortsatt handler mye om hvilke spørsmål og svar som oppleves troverdige. En kulturs bærende fortellinger, helte- og skurkebilder, viser seg i hva man ikke kommer på å undersøke kritisk.

Å seile på selvsagte sannheter man ikke trenger å begrunne, sparer mye energi. Det er ikke rart om kristne kan bli slitne i den offentlige samtalen.

Vi trenger likevel ikke å gå helt til Flåklypa og se motvind fra alle kanter. For det er også medvind – og den kan bli sterkere.

Kanskje også av å reflektere over 16. oktober for over tusen år siden.

Myter og sannhet om hvorfor vikingene ble kristne

Moster-retten i 1024 og 2024

Et skritt tilbake i retning hedenskapen