Melder om flere nyfrelste enn på minst 10 år

Det hvilte et alvor over forsamlingen i Straume forum i Øygarden vest for Bergen lørdag formiddag. Ikke et dystert alvor, men et ærbødig alvor. En fornemmelse av at noe er annerledes.

De nærmere 400 deltakerne på Indremisjonsforbundets lederkonferanse er samlet for å hente inspirasjon til det daglige arbeidet rundt på bedehusene. Temaet for årets lederkonferanse er «at de må bli frelst».

Kjernen i arbeidet

Det er en tydelig påminnelse om kjernen i Indremisjonsforbundets arbeid. Kallet til omvendelse og etterfølgelse har drevet bedehusbevegelsen helt siden den oppstod på 1800-tallet.

Behovet for slik forkynnelse har ikke blitt mindre med årene. På mange måter kan vi si at denne bevegelsen trengs akkurat nå mer enn på svært lenge. For kulturhistorie er ikke det samme som levende tro. Religiøsitet er ikke uten videre det samme som å lyde kallet om å gjøre alle folkeslag til disipler.

Under bibeltimen lørdag formiddag snakket kretsleder Johan Halsne i Sunnmøre Indremisjon engasjert om hjertebrannen Jesus tente i disiplene. Det er denne brannen, denne lengselen, denne nøden som gir ImF og de øvrige bedehusorganisasjonene deres egenart og eksistensberettigelse.

Og dette er mer enn fromt snakk, for det er langt fra selvsagt at mennesker med kristne lederverv er opptatt av at folk skal bli frelst. Oppmerksomheten kan lett bli dratt i andre retninger.

Mer informert

I forkant av årets lederkonferanse hadde Runar Landro kontaktet ulike deler av organisasjonen for å få en bedre oversikt over situasjonen rundt i ImF-land. Lørdag formiddag presenterte han funnene fra undersøkelsen for deltakerne.

Han viste til at tall er viktige også i Bibelen, blant annet med henvisninger til hvor mange som kom til tro på pinsedag. Og selv om det ikke var noen vitenskapelig undersøkelse han presenterte, skulle dette være mer enn litt tilfeldige anekdoter. Landro hadde stilt to hovedsppørsmål:

– Hvor mange har gått fra en bevisst ikke tro til en bevisst Jesus tro de siste årene?

– Hvor mange har fått en tydelig fornyelse av troen på Jesus de siste tre årene?

Kamp og seier

Landro viste til at det ofte er snakk om prosesser, og at de som helst vil kunne telle hender i været på et møte, ikke nødvendigvis får de mest korrekte svarene. Men basert på de innkomne funnene, samt inntrykk fra andre kristne sammenhenger, sa Landro at «det er lovende tider». Men, sa han, dette innebærer også at det blir kamp.

– Sånn er det når Guds rike går frem, da er det en som vil ødelegge det, minnet han forsamlingen om.

Kom til tro etter 40 år

En av historiene Landro fortalte handlet om en mann som kom til tro 40 år etter konen. Det gjorde dypt inntrykk da han tok imot nattverden for første gang. Med tydelig selvironi på bedehuskulturens vegne sa Landro at «det var ingen som sa halleluja, men de tenkte det.»

Fra noen av de ni forsamlingene han hadde kontaktet ble det meldt om 41 nyfrelste på tre år. For de flestes del er det flere under 20 år enn over 20 år som kommer til tro, men det finnes også eksempler på det motsatte.

Fra skolene har ImF-lederen fått meldinger om et par hundre som enten har gått fra ubevisst til bevisst tro, eller som ikke var troende og som har blitt det.

Det er vanskelig å gi noen fullstendig oversikt over hvor mange som har kommet til tro. Til syvende og sist er det bare Vårherre som har den oversikten.

Men Landro mente å kunne konstatere at de tallene han har blitt kjent med beskriver en helt annen situasjon enn den man befant seg i for 10-15 år siden.

Også ytremisjon

Lørdag formiddag lanserte Indremisjonsforbundet også en endring i organisasjonens arbeid. «Nå er ImF også en ytremisjonsorganisasjon», kunne deltakerne lese på storskjermene. Gjennom barne- og ungdomsarbeidet Awana retter ImF nå oppmerksomheten mot Europa.

I løpet av de siste årene må Awana trolig være den mest vellykkede åndelige importen fra USA til Norge. Over 200 menigheter bruker nå dette opplegget, og Awana Norge tar sikte på å spre konseptet til flere land i verdens antakelig mest sekulariserte kontinent.

Indremisjonsforbundet er en 126 år gammel organisasjon, og men Runar Landro minnet om at det ikke gir livskraft i seg selv.

– Vi har ikke livets rett på grunn av vår historie, men vi kan eie livets rett hvis vi lar oss kalle og vil gå, sa han.

En ting er å ha fromme ønsker og gode intensjoner. Noe annet er det å sette handling bak ønskene. Enda noe annet er det når arbeidet fører til at flere kommer til tro på Jesus Kristus.