Mellom korsnekt og fylla
Derfor oppleves det så umusikalsk når man i nyhetsredaksjonen er så redd for hva et kors kommuniserer, mens man i andre redaksjoner ikke er så opptatt av hva fyll, sex eller banning kommuniserer.
Da har Kringkastingsrådet også sagt sitt. De støtter NRKs forbud mot å bære kors på jobb som journalist, av kommunikasjonsmessige årsaker.
Men jeg savner en mer helhetlig tenkning omkring NRKs kommunikasjon.
Annonse
Hva en journalist kommuniserer, også ordløst, er enormt viktig å arbeide med for å lage god tv. Derfor er det helt naturlig at NRK har en intern debatt om hvordan en opptrer og hvilken påkledning en har på skjermen. Det er prisverdig at vår allmennkringkaster er opptatt av seriøsitet og tydelig kommunikasjon.
Men noe av grunnen til at folk synes korssaken er problematisk og engasjerer seg i den, er en opplevelse av en inkonsekvens hos NRK. Dette viser både tilbakemeldinger vi får og kommentarene i nettdebattene. Folk ser på NRK som en helhet, og hører følgende kommunisert fra kringkasteren: Ja til det meste, nei til kristne symboler.
NRK produserer og sender to sesonger av «Trekant», som formidler til unge mennesker at de bør eksperimentere seksuelt og selv finne ut hva som er bra og dårlig.
I flere programmer i serien fremstilles grensesetting som noe negativt. Jeg tror ikke det var intensjonen med serien, men om vi skal være opptatt av hvordan kommunikasjonen oppfattes, slik som i korssaken, er dette bildet.
Det bannes på «Stjernekamp» og «Ikke gjør dette hjemme». NRK beklager, men virker lite villige til å ta grep som hjelper.
En lærer tok en gang tak i meg og ba innstendig om at jeg måtte ta opp problemet.
«Hver dag arbeider vi for å begrense dårlig språkbruk, men opplever hele tiden at mediene motarbeider oss!»
Et «beklager» hjelper lite om det ikke utøves lederskap og gis bedre opplæring blant de ansatte. Da kommuniserer man at det ikke er så farlig å misbruke det som troende holder for hellig.
Annonse
Programmet «Fylla» skal informere om alkoholens konsekvenser på kroppen, slik at ungdommer kan ta informerte valg. Problemet er at resultatet har blitt en serie som har valgt bort de mørkeste sidene av alkoholbruk, og dermed gir et ganske uskyldig bilde av fyllas påvirkning på oss.
Dermed blir denne ufarliggjøringen av fylla et slag i ansiktet for alkoholens mange ofre. Jeg mener NRKs intensjon med programserien er god, men at de de kommuniserer, i verste fall kan være livsfarlig.
Jeg er fullstendig klar over at denne argumentasjonen og logikken ikke holder mål. For NRKs korsnekt er ikke først og fremst et verdivalg, men et faglig begrunnet valg. Og det er ikke et generelt korsforbud hos kanalen, men for nyhetsjournalistene.
Problemet er at dette ser ikke vi folk flest. Vi ser på vår allmennkringkaster som en helhet - slik vi også gjør med andre bedrifter - og forventer at kanalens verdier i én sak også gjenspeiler kanalens verdier i andre saker.
Derfor oppleves det umusikalsk når man i nyhetsredaksjonen er så redde for hva et kors kommuniserer, mens man i andre redaksjoner ikke er så opptatt av hva fyll, sex eller banning kommuniserer. NRK viser omsorg for dem som opplever det problematisk med et kors. Men ofre for alkoholmisbruk, unge som opplever sexpress og troende som opplever at det hellige blir tråkket på, er det ikke så farlig med.
Jeg har tidligere etterlyst en etikksjef i NRK. Dette synliggjør behovet nok en gang. For kanalen trenger noen i ledelsen som hver dag arbeider med etiske aspekt i alle redaksjonene, og ikke bare i nyhetsredaksjonen.
En slik etikksjef kan på en god måte holde den etiske debatten varm og løfte frem verdier, rammer og etiske refleksjoner som positive og byggende faktorer hos vår allmennkringkaster.
Debattinnlegget var på trykk i Dagen fredag 6. desember 2013
