Mellomkirkelig råd og Israel/Palestina
Som troende har vi et ansvar for å tydeliggjøre Bibelens fredsbudskap og holde fram det kristne menneskesynet – også i aktuelle politiske konflikter. Samtidig må vi si fra om misbruk av Bibelen i den hensikt å oppnå politisk gevinst for en gruppe.
I et innlegg i Dagen 13. februar etterspør Dag Øyvind Juliussen, direktør i Internasjonal Kristne Ambassade Jerusalem, hva slags teologi og lære Mellomkirkelig råd (MKR) har når det gjelder det jødiske folk og nasjonen Israel.
MKR er Kirkemøtets organ for økumenikk og internasjonale spørsmål, og demokratisk sammensatt av medlemmer fra alle bispedømmene. Blant medlemmene i Den norske kirke er det ulike synspunkt på Israel og det jødiske folk, både når det gjelder teologi og politikk. Dette vil man gjenfinne blant medlemmene i MKR. Rådet har ingen egen lære, men støtter seg på Den norske kirkes læregrunnlag og vedtak i Kirkemøtet og Bispemøtet.
Annonse
Juliussen siterer fra MKRs Handlingsplan for arbeidet i Midtøsten og trekker fram noen av de politiske punktene, men han unnlater å sitere fra vårt Profildokument redegjør for det teologiske grunnlaget for handlingsplanen.
Dermed skaper han et inntrykk av at MKR er mer opptatt av politikk enn teologi og etikk i Israel-Palestina-spørsmålet. Dette er ikke tilfellet. Både rådet selv og Teologisk nemnd og Komiteen for internasjonale spørsmål, begge fagorgan under MKR, har arbeidet grundig med teologiske spørsmål knyttet til jødene og Israel.
IProfildokumentetredegjøres det for noen teologiske perspektiver (som altså ikke er noen lære) for MKRs arbeid i Midtøsten i årene 2015 – 17.
«Bibelen, vår jødiske arv og kristen teologi trekkes inn i konfliktene i Det hellige land. Hellige skrifter brukes både som motivasjon til fredsbyggende arbeid og legitimering av undertrykkelse. Som troende har vi et ansvar for å tydeliggjøre Bibelens fredsbudskap og holde fram det kristne menneskesynet – også i aktuelle politiske konflikter. Samtidig må vi si fra om misbruk av Bibelen i den hensikt å oppnå politisk gevinst for en gruppe. Dette blir særlig alvorlig når Skriften blir brukt for å legitimere krenkelse av andres rettigheter.
MKR vil bevisstgjøre og ansvarliggjøre Den norske kirkes medlemmer med hensyn til hvorledes vi formidler vår kristne tro og fortolker Den hellige skrift i forhold til konflikten mellom Israel og palestinere. MKR vil ta et oppgjør med former for kristensionisme som forkynner en frelseslære om endetiden som går ut på at jødene må tilbake til Jerusalem for så å frelses. Dette er feilaktig teologi vi må ta klart avstand fra. MKR vil også tale imot de som bruker Guds ord slik at de i realiteten forsvarer Israels okkupasjon av Palestina og legitimerer Israels menneskerettighetsbrudd.
Vi har som kirke et særlig ansvar for å tale sant om hva som skjer og å stå opp mot urett. Dette gjør vi ved å stå i et tett samarbeid med våre trossøsken i Israel og Palestina, ved å gi støtte til vitnesbyrd om fred og forsoning og gjennom refleksjon rundt det Bibelens ord forteller oss om situasjonen i dag. (Se Sannhetens øyeblikk- Israel, Palestina og Den norske kirke (2013) redigert av Leirvik, Fretheim og Fagerli for mer utfyllende informasjon om Den norske kirke og Israel-Palestina-konflikten. Boken ble til i forlengelsen av en konsultasjon holdt av Komiteen for internasjonale spørsmål (KISP) og Teologisk nemnd (TN), begge under Mellomkirkelig råd.) MKR vil videreføre den teologiske refleksjonen knyttet til Kairos-dokumentet og stimulere til nye studier og samtaler om teologi knyttet til «Israel» – både som jødisk folkefellesskap og som en politisk nåtidig stat.
Mange kristne har et spesielt nært forhold til Israel og til det jødiske folk. Som kirke må vi gjøre bot for diskriminering og forfølgelse av det jødiske folk opp gjennom historien, og vi har et særlig ansvar for å reflektere over den urett vi har deltatt i. Økende antisemittisme i Europa er sterkt bekymringsfullt, og MKR arbeider for å motvirke disse strømningene. Selv om det jødiske folk ikke er det samme som Israel, vil det i norsk offentlighet, og spesielt i anti-semittiske ytringer, forekomme en sammenblanding. MKR vil gjennom dialogarbeid i Norge og i Midtøsten jobbe for å motvirke dette. MKR vil stimulere til refleksjoner om hvorvidt forkynnelsen i våre menigheter kan bidra til jødehat og antisemittisme gjennom å ikke være bevisst nok den antijødiske arv kirken er bærer av. MKRs trosopplæringsmateriell – Sier vi! håper vi vil bidra til å motvirke antisemittisme blant konfirmanter og annen ungdom i menighetene.
De messianske jødene befinner seg i en spesiell og utfordrende situasjon, og kan oppleve å ha en delt tilhørighet og lojalitet mellom sine kristne trossøsken i de historiske kirkene og sine jødiske medborgere i staten Israel. MKR vil uttrykke solidaritet og støtte med de messianske jødene og søke å finne måter vi kan få et nærmere samarbeid med messianske menigheter på.»
