Debatt
Mellomkirkelig råds vrangforestilling om Israel
I Dagen på nett 07.11. kommer Mellomkirkelig råd ved Berit Hagen Agøy med et sørgelig svar til Reidar Holtets sannferdige artikkel tidligere. R. Holtet har nok ikke problemer med å svare, men jeg kan heller ikke dy meg for å kommentere litt.
I artikkelen fra B.H. Agøy får vi dokumentert at Mellomkirkelig råd (MKR) legger til grunn bare påstander og meninger fra instanser som ikke har internasjonal myndighet. Ikke rart det da bærer galt av sted. Hun skriver:
«MKR legger til grunn de internasjonalt anerkjente vedtakene i FN og i Den internasjonale domstolen i Haag. Den norske kirke har samme forståelse av Israel og folkeretten som norske myndigheter, EU og våre søsterkirker i Det lutherske verdensforbund og Kirkens verdensråd.»
FNs generalforsamling har ikke vedtaksmyndighet verken til å oppheve eller etablere internasjonal lov. Det kan heller ikke Den internasjonale domstolen (ICJ). Og heller ikke noen av de andre instansene Berit Hagen Agøy ramser opp.
FNs første generalsekretær, Trygve Lie, skriver: «De forente nasjoner er altså ikke noen overnasjonal myndighet.» (s. 416)
Hvorfor vil ikke ledelsen i Den norske kirke riste av seg vranglæren om Israel?
B.H. Agøy kommer med mer feilinformasjon i artikkelen når hun skriver: «FN-resolusjon 242 inneholder flere krav hvorav det sentrale er at Israel skal oppgi territoriene de erobret under Seksdagerskrigen i 1967 (...)» Dette er faktafeil.
Tre dager etter våpenhvilen, 13. juni, kom Sovjets FN-ambassadør, Fedorenko, med brev fra utenriksminister Gromyko til Sikkerhetsrådet med krav om Israels tilbaketrekking straks til utgangspunktet, Den grønne linje. Sikkerhetsrådet sa nei. I fem og en halv måned pågikk så debatten om ordlyden i resolusjon 242. Resultatet ble oppfordring til jødene om å trekke seg tilbake fra noen områder, men ikke fra alle områdene. Og ikke lenger tilbake enn at de kan leve innenfor «sikre og anerkjente grenser.»
Israel har trukket seg tilbake i henhold til resolusjon 242. Og det selv om resolusjonen ikke var bindende.
Enda mer villfarelse flagges. Om San Remo-resolusjonen: «Denne resolusjonen har imidlertid ingen folkerettslig status i dag.»
San Remo-resolusjonen ble stadfestet av Folkeforbundet 24.07.1922 og av Kongressen i USA den 03.12.1924, og sikret av artikkel 80 i FN-pakten. En kan ikke seriøst påstå at San Remo-resolusjonen ikke har «folkerettslig status i dag» uten å kunne dokumentere når og ved hvilke traktater den angivelig skal ha blitt opphevet/endret.
Det profetiske ord, som gir jødene retten til sitt gamle hjemland, bør heller ikke være ukjent for ledelsen i MKR: «De skal bo i det landet jeg ga min tjener Jakob, der deres fedre bodde. De skal bo i det, de og deres barn og deres barnebarn, til evig tid» (Esekiel 37,25).
Hvorfor vil ikke ledelsen i Den norske kirke riste av seg vranglæren om Israel?