Men homofilt samliv skader da ingen?

På slutten av 1700-tallet hevdet den britiske filosofen Jeremy Bentham at rett og galt utelukkende burde vurderes på bakgrunn av handlingenes konsekvenser. Prinsippet han foreslo var «størst mulig lykke for flest mulig». Hans etikk er blitt kalt utilitarisme – eller iblant «nytteetikk» på norsk.

Samfunnsdebatten i vestlige land – ikke minst når vi diskuterer lovforslag og juss – viser at en utilitaristisk tankegang står sterkt. Mange politikere hevder at et forbud bare er akseptabelt når det kan påvises at en handling skader, altså at den har negative konsekvenser. Et slikt perspektiv følger også av politisk liberalisme.

Kristne kan verdsette flere aspekter ved politisk liberalisme. Vi tror at ideen om enkeltindividets rett til å ta egne valg – også dårlige valg – faktisk springer ut av en kristen tankegang om menneskeverd, ansvarlighet og fri vilje. Samtidig vil vi fremheve at juss er noe annet enn etikk. Og ut fra et kristent perspektiv handler etikk om mer enn å vurdere konsekvensene av handlingene våre.

Forskning og etikk

Vårt poeng er ikke å hevde at konsekvensene av ulike handlinger er irrelevant for kristen etikk. I mange situasjoner bør vi vurdere hva slags atferd som skader andre.

Iblant vil også økt kunnskap om skadevirkninger få betydning i etikken. Da det ble klart at tobakksrøyking var alvorlig helseskadelig, førte det også til at kristne innså at vi står overfor et etisk tema. Å hevde at røyking er umoralsk, følger av at vi kombinerer et viktig etisk prinsipp («ikke skad kroppen») med et forskningsbasert faktum («røyking skader»).

Men i mange andre debatter er det vanskeligere å bygge en etisk konklusjon på oppdatert kunnskap. Forskningsresultater kan dra i ulike retninger og veies ulikt. Mye statistikk viser at andelen samlivsbrudd blant lesbiske par er høyere enn andelen både blant heterofile par og homofile menn. Men vi har ikke sett at noen av den grunn fraråder lesbiske kvinner å inngå et forhold for isteden å vurdere et tradisjonelt ekteskap.

Vi skal elske

Å vektlegge konsekvensene av handlingene våre kan imidlertid ikke være det enerådende prinsippet for kristne etikk – slik sekulær konsekvensetikk hevder. Jesus sier at det største bud å «elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand» samt å «elske din neste som deg selv» (Matt 22,37–39). Vi har ikke oppfylt det dobbelte kjærlighetsbudet selv om vi kan si: «Men jeg har ikke skadet noen.»

Espen Ottosen og Olof Edsinger: Hvorfor gjøre homofili til en særlig stor synd?

En rendyrket konsekvensetikk har møtt mye motstand opp gjennom historien. Det skyldes blant annet at ingenting blir prinsipielt galt hvis det eneste som avgjør er konsekvensene. Da kan grove overtramp mot et enkeltindivid være forsvarlig så lenge nok personer drar nytte av det.

I kristen etikk har det historisk vært viktig å fastholde at noen etiske prinsipper alltid gjelder – som at kjærlighetsbudet er etikkens fundament, at vi skal bry oss om de svakeste og at menneskeverdet gjelder uavkortet. I tillegg har det vært naturlig å spørre: Hvordan kan jeg leve i samsvar med Guds plan for menneskelivet?

Guds skaperplan

Vi tror det har stor betydning for kristnes etiske vurderinger å tro på en skapende Gud. Den som avviser Gud vil også avvise at selve skaperverket er fylt med mening – og dermed kan si oss noe om rett og galt. Men for oss som tror på Gud fortoner situasjonen seg annerledes.

Når temaet er seksualitet og samliv, sier Bibelen mye om hva som er Guds vilje med våre liv. Noe kan vi forklare med at Gud ikke vil at vi skal skade oss selv eller andre. Men et mer grunnleggende aspekt synes å være at et homofilt samliv strider mot Guds skapelsesordning. Apostelen Paulus kan for eksempel omtale homofile handlinger som «mot naturen» og som å vanære kroppen (se Rom 1,24–28). Det betyr altså å handle under vår verdighet som personer skapt i Guds bilde – uavhengig av om noen synlig blir skadet eller ikke.

Må ikke erfaringene veie tyngre enn bibeltekstene?

Det har også betydning at Gud har skapt seksualiteten for at slekten skal føres videre. Et seksuelt samliv mellom to av samme kjønn vil alltid være ufruktbart. Det er enkelt å påvise, rent biologisk, at mann og kvinne «passer sammen» på en helt annen måte enn to av samme kjønn.

Godt for samfunnet

Mye sekulær etikk vil først og fremst vurdere konsekvensene av ulike handlinger på et individnivå. «Det viktigste er at han er lykkelig», er iblant konklusjonen når noen har tatt et kontroversielt valg – som å gå inn i et homofilt forhold eller bryte ut av et ekteskap.

Vår vurdering er imidlertid at en holdbar etikk bør være mer helhetlig. Det meste av det vi gjør vil påvirke omgivelsene – og andre mennesker. Vi mener å se tydelig at vår tids opprør mot det som foraktfylt kalles «heteronormen» får negative konsekvenser på et samfunnsplan. Først og fremst ved at stadig flere barn vokser opp i familier der minst en av de biologiske foreldrene er fraværende.

Er ikke kjærlighet, troskap og likestilling viktigst?

I tillegg innebærer den sekulære forståelsen av ekteskap og sex at kroppene våre ikke sier oss noe om hvem vi bør ha sex med – eller hvilke seksuelle handlinger som er mest naturlige. Slik åpnes det for en variasjon som handler om mye mer enn homofili. Samtykke blir eneste norm.

Vi kan avlese resultatet som følger av likestilling av heterofilt og homofilt samliv i dagens kjønnsforvirring. «LHB» blir helt naturlig etterfulgt av «TQI+», og det er ikke tilfeldig at Facebook har innført flere titalls kategorier ut over «mann» og «kvinne» for å betegne kjønn og seksuell orientering.

Til en viss grad kan det være vanskelig å avdekke, før valg skal tas, alle relevante konsekvenser og så veie disse mot hverandre. Det er en åpenbar svakhet for konsekvensetikken. Like fullt tror vi det går an å påvise – både gjennom forskning og logikk – at det er godt for et samfunn å plassere relasjonen mellom mor, far og barn i en særstilling.

Espen Ottosen og Olof Edsinger vil gjennom seks artikler besvare vanlige innvendinger mot en klassisk kristen forståelse av seksualitet og samliv. Dette er artikkel 4.