For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

5 uker - 5 kroner Du kan betale med vipps

Deretter kr 299,- pr måned. Automatisk månedlig fornyelse til ordinær pris. Ingen bindingstid, du sier selv opp når du ønsker

Er du allerede abonnent?

KJØP

Natur og miljø

FORSVUNNET: Da jeg flyttet til bygda i Østfold for et par tiår siden, var det alltid viper på jordene. De ser jeg ikke lenger, skriver Einar Tjelle.

Men hvor ble vipa av?

Publisert Sist oppdatert

«Kom mai, du skjønne milde!»

Slik heter det i sangen som setter ord på min og manges glede over denne vakre årstiden. Om få uker spirer bjørkebladene på ny og pynter bygda mi til nasjonaldag og pinse. Som fuglekjenner er våren høydepunktet. Den ene etter den andre trekkfuglen kommer tilbake, og setter i gang med våryr sang og hekking. Sanglerka i begynnelsen av mars. Linerla i april. Fluesnapperen i begynnelsen av mai. Tårnseileren på 17. mai.

Ja, i fjor tenkte jeg: «Kommer den 17. mai i år også?» Og jammen, under friluftsgudstjenesten med «Ja, vi elsker», hørte jeg det velkjente «zrrrr-zrrrr», så opp og der suste en gjeng igjen over kirketårnet i Skiptvets 800 år gamle kirke. Da har de elegante seilerne tilbrakt vinteren i Sør-Afrika, kanskje ikke landet en gang. Kanskje har tårnseileren til sammen lagt bak seg en avstand på to–tre ganger rundt kloden! Så altså tilbake på nasjonaldagen over samme kirketårn.

Powered by Labrador CMS