Men hvor ble vipa av?

«Kom mai, du skjønne milde!»

Slik heter det i sangen som setter ord på min og manges glede over denne vakre årstiden. Om få uker spirer bjørkebladene på ny og pynter bygda mi til nasjonaldag og pinse. Som fuglekjenner er våren høydepunktet. Den ene etter den andre trekkfuglen kommer tilbake, og setter i gang med våryr sang og hekking. Sanglerka i begynnelsen av mars. Linerla i april. Fluesnapperen i begynnelsen av mai. Tårnseileren på 17. mai.

Ja, i fjor tenkte jeg: «Kommer den 17. mai i år også?» Og jammen, under friluftsgudstjenesten med «Ja, vi elsker», hørte jeg det velkjente «zrrrr-zrrrr», så opp og der suste en gjeng igjen over kirketårnet i Skiptvets 800 år gamle kirke. Da har de elegante seilerne tilbrakt vinteren i Sør-Afrika, kanskje ikke landet en gang. Kanskje har tårnseileren til sammen lagt bak seg en avstand på to–tre ganger rundt kloden! Så altså tilbake på nasjonaldagen over samme kirketårn.

For meg er dette trosstyrkende og ett av mange naturens under.

Oppsynsmannen

Kan våre barn glede seg over de samme vårtegnene, og de vakre fargene og lydene vi (litt eldre) er vokst opp med? Vi lulles kanskje inn med at plenen igjen blir grønn og fuglene kvitrer som før. Men det står ikke så bra til. Og dette handler også om hva som skjer på vår vakt, og hvordan våre politikere både lokalt og på Stortinget prioriterer.

«Oppsynsmannen», komikeren Bård Tufte Johannessen, fikk fram noen dystre tall i beste sendetid i vinter. Det er faktisk bare 1,7 prosent urskog igjen i Norge. Landet bygges ned i et skremmende tempo, med «7.000 fotballbaner» i året!

Miljødirektoratet forteller om nær en halvering av fugleantallet i det norske kulturlandskapet bare siden årtusenskiftet. Et moderne jordbrukslandskap som preges av store ensartede flater, og med sterk nedgang i blomsterenger, rammer både fugl og insektlivet.

Da jeg flyttet til bygda i Østfold for et par tiår siden, var det alltid viper på jordene. De ser jeg ikke lenger. Og knapt er det insekter som kræsjer med frontruta og lyktene sommerstid.

Omvendelse!

FNs Naturpanel har fortalt oss at nær en million arter står i fare for å utryddelse, og svært mange av disse er fugler. I dag er særlig sjøfuglene truet.

Jeg besøkte på 80-tallet fuglefjellet Runde, med yrende liv av lundefugl og andre sjøfugler, tett i tett. I dag er det sørgelig glissent. Åtte av ti sjøfugler er forsvunnet i min generasjon. På verdensbasis er tallet omtrent det samme.

Hva skjer? Hvorfor bruker vi ikke ordet synd her? Hvorfor manes det ikke til omvendelse? Hvor ble det av gudsfrykt med nøysomhet?

Vi må bekjempe klimaendringene, og nedbyggingen av natur. Dette kan ikke overlates til politikere alene. Her må kirke og bedehus heve røsten og endre egen praksis. Det som er igjen av villmark, natur/urskog og verdifulle naturtyper må vernes. Vi må rett og slett spille på lag med naturen; dyra, skogen, havet og økosystemene. Intet mindre.

Kjærlighetsbudet må i vår generasjon gjelde hele skaperverket!

Skaperverket er ikke til for menneskenes skyld