Debatt
Menighetsfakultetet bøyer seg for et totalitært verdensbilde
Det gjør et veldig inntrykk når Menighetsfakultetet bøyer seg for en bevegelse som angriper alt det vi har forbundet med klassisk kristen tro og vitenskap.
Da Den norske kirke vedtok en kjønnsnøytral vigselsliturgi sa Tove Marie Falch, sogneprest i Groruddalen prosti, til avisen Klassekampen at dette innebar en «revolusjon i Kirken når det gjelder menneskesyn og gudsbilde».
Nå er vi kommet dit hen at Menighetsfakultetet (MF) flagger med prideflagget, og høyskolens rektor Vidar Leif Haanes tar et historisk oppgjør med skolens holdninger overfor LHBTQ+-personer under årets avgangsseremoni for studenter ved institusjonen.
Annonse
Han sier: «Det er begått feil som vi ikke kan gjøre om, og som fikk konsekvenser for mange enkeltmennesker. På vegne av MF vil vi derfor beklage at vi ikke har oppfylt vårt ansvar overfor skeive.»
Ubesvart spørsmål
Som en forklaring på hvorfor skolen valgte å flagge med prideflagget, sa rektor Vidar Haanes til Vårt Land at de blant annet gjør det «for å synliggjøre at vi ikke er et kirkesamfunn eller en meningsfabrikk, men en vitenskapelig høgskole.»
Spørsmålet vi ikke får svar på, er om det er forenlig med kristen tro og vitenskapelige idealer å flagge med et prideflagg, og hva den revolusjonen teolog Tove Marie Falch påpekte innebærer for MF.
En vitenskapelig høyskole som MF kan ikke bevare sin vitenskapelige integritet uten at dens ansatte har frihet til å søke sannheten i sin forskning, men prideflagget har andre idealer enn sannhet og frihet, noe historien har vist oss.
Locke vs. Rousseau
I et idéhistorisk perspektiv er det som å være vitne til hvordan John Locke og troen på Gud som lovens utgangspunkt, taper i kampen mot Jean-Jacques Rousseau.
Det rektor Vidar Haanes i virkeligheten gjorde, var nemlig å bøye seg for Rousseaus tro på allmennviljen og forståelsen av vår tids institusjoner som årsaken til undertrykkelse, og på naturtilstanden som en paradisisk tilværelse.
Annonse
En tro som la grunnlaget for den franske revolusjons terrorvelde og drapet på tusener av kirkens folk, mens John Locke inspirerte nordmenn til en grunnlov som førte til velstand og frihet.
Når vitenskap blir politikk
«All vitenskap er politikk», fikk den svenske professoren i nevropsykologi Germund Hesslow høre fra ledelsen ved Universitetet i Lund, etter at han hevdet sin rett til å undervise om kjønn ut fra biologiske sannheter.
Ledelsen forlangte at de biologiske sannhetene måtte vike for en postmoderne virkelighetsforståelse Studenter klaget på Hesslows undervisning, fordi den krenket deres identitet og følelser – en virkelighetsforståelse som prideflagget er et symbol på.
Å flagge med prideflagget innebærer at man bøyer seg for allmennviljen, selv om den innebærer et angrep på en objektiv sannhet og ideen om vitenskap som subjektivt og politisk betinget. I tillegg utfordrer den også våre moralske standarder.
Å flagge med prideflagget innebærer at man bøyer seg for allmennviljen, selv om den innebærer et angrep på en objektiv sannhet.
Virkelighetsforståelsen bak vår tids allmennvilje sammenfaller med den revolusjonerende endringen Tover Marie Falch påpekte og krever at enhver tradisjonell forståelse av kjønn, seksualitet og samliv avvises, ettersom disse normene oppfattes som brudd på vår nye definisjon av menneskerettigheter.
Oppheving av kategorier
Prideflagget opphever også alle kategorier, og kjønnet er derfor subjektivt betinget. Lesbiske Kim Friele advarte kraftig mot denne troen, og stemplet den som en intellektuell onani. Hun forsto at under denne troens faner ville det være umulig å drive kvinnekamp og kamp for lesbisk frigjøring. Slike kamper krever at kategorien kjønn opprettholdes.
Annonse
En skeiv virkelighetsforståelse gir oss nemlig ikke den friheten som vitenskapen forutsetter, noe stadig flere akademikere erfarer. Det er nok å nevne navn som Jordan Peterson, Kathleen Stock og vår egen Anne Kalvig.
En skeiv virkelighetsforståelse gir oss nemlig ikke den friheten som vitenskapen forutsetter, noe stadig flere akademikere erfarer.
Det er derfor ikke til å komme bort fra at det gjør et veldig inntrykk når en kristen høyskole som Menighetsfakultetet bøyer seg for en bevegelse som angriper alt det vi har forbundet med klassisk kristen tro og vitenskap, en vitenskap som ikke ville eksistert uten et kristent verdensbilde. Spørsmålet kommer med en gang: Hvor lenge vil vi finne klassisk kristne prester i Den norske kirke?
Det er som om dagens ledelse ved Menighetsfakultetet ber om unnskyldning for at deres forgjengere trodde på en hellig Gud som er sannhet fra evighet av, og som ikke lar seg diktere av menneskets lunefulle innfall.
Et farvel til klassiske idealer
De akademisk ansatte ved Menighetsfakultetet bør være oppmerksom på at prideflagget ikke tåler holdninger som avviker fra en skeiv virkelighetsforståelse.
Ansatte ved MF kan derfor ikke lenger bygge sin vitenskap på klassiske idealer og troen på Gud og hans mening med skaperverket, når disse kolliderer med en skeiv virkelighetsforståelse og vår tids allmennvilje.
Den friheten noen tror finnes under prideflagget, er en illusjon. MFs heising av prideflagget er en hyllest av en revolusjon, og blir derfor et angrep på både kristen tro og vitenskapen. Det kan godt være at ledelsen ved Menighetsfakultetet vinner verdens anseelse ved sitt valg, men konsekvensen er at de taper sin sjel.
