Menn og kvinners tjeneste i Indremisjonsforbundet

Etter at spørsmålet om kvinnelige eldste i forsamlinger på nytt ble aktualisert i 2020, har lære- og tilsynsrådet arbeidet grundig med temaet menn og kvinners tjeneste i organisasjonen.

Vi har bevisst tatt oss god tid, ikke minst ved å studere flere publikasjoner som belyser ulike syn. Arbeidet har resultert i en videoserie på (foreløpig) ni episoder der vi gjennom undervisning og samtaler går gjennom sentrale sider av saken, og der vi bruker et format og et språk som vi håper skal oppleves tilgjengelig for de aller fleste.

Advarer om at menn vil trekke seg fra lederverv

Dette er ikke et tema som bare angår ledere og personer som behersker teologisk fagterminologi. Det angår alle menn og kvinner i våre forsamlinger og fellesskap som vil etterleve Bibelens budskap, og som vil tjene Gud med de gaver Ånden har gitt den enkelte.

Vi gjør rett i å nærme oss dette temaet med ydmykhet, og vise respekt for at det er ulike oppfatninger blant kristne som ønsker å ta Bibelens ord på alvor. Dette spørsmålet er ikke i seg selv et testspørsmål på bibeltroskap. Det er ikke vanskelig å få øye på synspunkter i debatten som legger til grunn et liberalt bibelsyn. Vi forholder oss imidlertid til de som vil stå sammen med oss i synet på Bibelen som Guds inspirerte ord med gyldighet til alle tider.

Det er et faktum at vi lever i et samfunn med høy grad av likestilling, noe vi mener er grunnleggende positivt. Dette spiller inn i manges syn på tjeneste i den kristne forsamling. Et annet faktum er at Bibelens framstilling av kjønn og ulikheter er kommet i sterkt press. Samme hvor overbevist vi måtte være, håper vi derfor at den enkelte av oss kan vise forståelse for at andre er påvirket av andre kilder enn oss selv.

Etter en gjennomgang av det aktuelle bibelske materialet, lander vi på følgende sannsynlige forståelse, og dette er grunnlaget for vår anbefaling til våre forsamlinger og organisasjonsledd:

1. Det allmenne prestedømme omfatter alle troende. «Men dere er en utvalgt ætt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk til eiendom, for at dere skal forkynne hans storhet, han som kalte dere fra mørket til sitt underfulle lys, dere som før ikke var et folk, men nå er blitt Guds folk, dere som før ikke hadde funnet miskunn, men nå har fått miskunn» (1.Peter 2:9-10). Grunnlaget for dette prestedømmet er ...

2. ... nådegavene: Åndens gaver tildeles ikke etter kjønn, slik vi ser det. «Alt dette virker den ene og samme Ånd, som deler ut til hver enkelt etter som han vil» (1.Kor 12:11). «Jag etter kjærligheten! Søk med iver å få de åndelige gaver, særlig å tale profetisk!» (1.Kor 14:1). Derfor nevner vi her spesielt ...

3. ... profetisk tale: 1.Korinterbrev 11-14 underviser oss om nådegaver og forordninger når troende møtes. Der slås det fast at «dere kan alle tale profetisk, én for én, så alle kan lære noe og bli formant» (1.Kor 14:31), og det defineres slik: «Men den som taler profetisk, taler for mennesker, til oppbyggelse, formaning og trøst» (1.Kor 14:3). Det kan være et spontant budskap, eller en forberedt tale, og er et åndsbåret budskap som Gud bruker for å tale inn i menneskers liv til oppbyggelse, formaning og trøst. Etter vår forståelse er dette den gave som er blitt brukt i vitnesbyrdet, forkynningen og undervisningen i hele kristenhetens historie, inkludert lekfolket i våre sammenhenger. Det ville være en tragedie om kristne menn og kvinner ikke får frimodighet og anledning til å bruke denne gave i den kristne forsamling. Dette gjelder også ...

4. ... læreansvaret: Vi tror ikke at 1.Timoteus 2:11-12 eller 1.Korinterbrev 14:35-36 utelukker kvinner som underviser menn ut fra Bibelen, eller taler offentlig. Den mest sannsynlige tolkningen av 1.Timoteus 2:12 henviser til disiplinær myndighet over andres lære, altså prøving av den profetiske tale. Alle troende har et læreansvar, det vil si å formidle hva Guds ord sier. Det utelukker ikke at noen gis myndighet til å utøve et særskilt læreansvar på vegne av forsamlingen, noe vi mener ligger i tjenesten som ...

5. ... eldste og tilsynsmenn: Det nye testamente skildrer en funksjon som eldste og tilsynsmenn i den kristne forsamling, og vi tror at det skal kalles egnede menn til dette. Vi uthever egnede fordi 1.Tim 3 skildrer krav til karakter og tillit, og det er viktig å bruke tid og grundighet til å kalle eldste og tilsynsmenn dersom de skal ha nødvendig respekt og myndighet. Det at apostelen viser til skapelsens orden (1.Tim 2:13), taler for at ordningen er tidløs. Ellers er det slik at alt det en mann som ikke er eldste kan gjøre i en forsamling, det kan også en kvinne gjøre. Ut over den lokale forsamling berører dette også spørsmålet om ...

6. ... tilsyn: Både i Det gamle og Det nye testamente finner vi kvinnelige lederskikkelser, både i samfunnet og i forsamlingslivet. Når ImF framover skal forme en «tilsynstjeneste», det vil si et mest mulig helhetlig tilbud som kan hjelpe forsamlingene og fellesskapene våre til å utvikle seg med sunnhet og livskraft, vil vi inkludere lederegenskaper og kompetanse hos både menn og kvinner. Det formelt åndelige tilsynet, som vi altså tror egnede menn skal kalles til, er bare en del av det våre forsamlinger trenger. Denne forståelsen er også førende for hvordan vi vil tenke om hvordan ulike lederstillinger i organisasjonen utformes framover, og her vil vi ha respekt for resultatet av den oppstartede organisasjonsprosessen før vi konkluderer. Vi trenger flere kvinnelige ledere, forkynnere og lærere. Spørsmålet er hvilke oppgaver som knyttes til lederfunksjonene.

Kvinnelige eldste ikke lenger en test på bibeltroskap

Siden vi respekterer at det er ulike syn i dette spørsmålet blant kristne som har samme syn på Bibelens autoritet, er dette ikke noe som skal bryte Åndens enhet mellom troende. Forutsatt at en forsamling bruker tid til å jobbe seg gjennom dette temaet ved grundig undervisning, medlemsmøter og samtaler, og likevel ender opp med en annen overbevisning og praksis enn det vi her anbefaler, vil en fortsatt kunne regne seg som en del av ImF.

På den annen side, er det en kjensgjerning og erfaring at ulik praksis i ordningsspørsmål kan skape en viss avstand, selv om Åndens enhet er til stede. Menn som deler vårt syn, og som har karakter og tillit til å kunne være eldste, vil i de aller fleste tilfeller definere seg ut av en lokal eldstetjeneste som en konsekvens av at en åpner for begge kjønn. Vi må derfor påpeke at saken vil ha splittende konsekvenser, og vi mener derfor at vårt råd er den mest samlende løsning.

Med det avslutter vi vår uttalelse. Vi må velge våre ord med omhu når vi går inn i et tema der det er knyttet mye følelser og spenninger. Vi håper vår undervisningsserie vil danne grunnlag for gode prosesser lokalt, og vi tar gjerne imot kommentarer og spørsmål.

(Forfattet i mai 2021, behandlet internt i juni 2021, og offentliggjort ifm videoserie i september 2021)

Erik Furnes, generalsekretær

Andreas Evensen, assisterende generalsekretær

Gabriel Pollestad, styreformann

Jarle Mong, medlem

(Gunnar Ferstad har hatt permisjon fra rådet i 2021)