Menneskefrykt eller gudsfrykt

I Ordspråkene 29,25 står det at menneskefrykt fører i fangenskap. I 1 Timoteusbrev 4,8 står det at gudsfrykt er nyttig til alt og har løfter med seg både for dette livet og i evigheten. 

Menneskefrykt er altså knyttet til et kortsiktig perspektiv som handler om dette livet og kortvarige gevinster en kan ha i eget liv gjennom å utnytte alle fordeler til egen vinning. 

Da er det jo viktig å være på «godfot» med så mange som mulig. Si det folk liker å høre og ikke være så tydelig at noen kan finne på å mislike deg eller snu deg ryggen. Dette på tross av ordtaket: «Til lags åt alle kan ingen gjera.» 

Gudsfrykt er knyttet til et større perspektiv på livet. Knyttet til hvor vi kommer ifra og hvor vi skal hen ved livets utgang. Knyttet til hva som er hensikten med livet og hvem og hva vi lever for. 

Først til to historier fra Bibelen. 1 Mosebok 20,1–13. Abraham var her påvirket av menneskefrykten. Han så og visste at landet var lite gudfryktig. Han vokste opp med en far (Tarah) som var avgudsdyrker. Han visste at hvis folk fikk vite hele sannheten om ham og Sara, kunne det bety alvorlig trøbbel. Derfor sa han til Sara at hun bare skulle si at han var broren hennes, ikke mannen hennes (se vers 11-13). 

Dette førte til at Abimelek nesten tok og hadde sex med Sara. Herren kom til ham og stoppet ham og han leverte Sara tilbake til mannen Abraham. Han erkjente frykten for å selv miste livet i et land med ugudelighet. 

I dag ville vi kanskje sagt at dette var en halv sannhet eller en hvit liten løgn. Menneskefrykt vil alltid få oss til å rote oss inn i vanskelige ting, og sannhetsbegrepet blir tøyet til det ytterste. Vi går på akkord med vårt indre kompass (samvittighet). 

Historie nummer to er hentet fra 1 Samuelsbok 15. Den handler om Saul. Det gikk tilsynelatende bra en kort periode, så lenge han var liten i egne øyne og han fulgte Guds råd. Så ble han gradvis mer uavhengig av Gud og det var plutselig ikke så nøye å følge alle Guds råd lenger. 

Han sparer noe av det Gud ber ham lyse i bann. Han unnskylder det med at han har gjort litt av det Gud sa til ham og at noe av forklaringen var at det skulle jo ofres til Herren (åndelige unnskyldninger er farlige saker). Først i vers 24 kommer innrømmelsen: «Jeg unnlot å gjøre alt du ba meg om fordi jeg fryktet for menneskene.»

Å erkjenne at i bunnen av vår unnlatenhet, taushet og våre åndelige unnskyldninger ligger som regel en god porsjon menneskefrykt. Hvem ønsker ikke i sin menneskelige natur å bli likt og anerkjent og talt vel om? Saul prøvde å balansere og havnet i spagat. 

Hva er gudsfrykt? Gudsfrykt er iver og lengsel etter å holde seg til Jesu Kristi ord og den lære som stemmer med gudsfrykt. Opprøret mot Guds ordninger fra skapelsen av er et opprør mot Gud og avslører vår manglende gudsfrykt. Vi stoler mer på egen dømmekraft enn på Guds visdom og kunnskap om hva som er det beste for skapningen. 

Rom 3,18 viser oss at menneskets falne natur er i opprør mot Guds lov og ute av stand til å innrette seg av seg selv. Salme 14,1-13. Når mennesker søker Gud er det et resultat av at Gud først har søkt dem og vekket en slags kall bevissthet tilbake til Han som skapte dem i sitt eget bilde. En begynner å stille spørsmål om Gud og leter oppriktig etter svar. 

Apgj 2,15 forteller om gudfryktige menn som var oppriktig spørrende og undrende. Hva skal vi gjøre med dette som forkynnes? Peter talte til hungrige hjerter, og de som åpnet seg helt opp fikk erfare sannheten. 1 Tim 3,16 taler om gudfryktighetens mysterium. Jesus som Gud som ble menneske (Ordet som ble kjød). Han vandret på jord hele veien til døden på korset. Sto opp igjen fra de døde og viste seg for engler og disipler og folk. Forlot disiplene igjen, men lovte å komme tilbake. 

Vi markerer gjerne kristendommens inntog til landet vårt, men er lite opptatt av at åndelige lover skal prege landet vårt i dag og framover. 1 Tim 2,1-2 sier derfor at det er viktig å be for styresmakter og de med innflytelse i samfunnet slik at vi kan leve i fred i landet. 

Gal 6,7-8 er en åndelig lov som fortsatt gjelder. Sår vi poteter, høster vi ikke gulrøtter. Åpner landet vårt opp for lover som er på kollisjonskurs med vår Skapers ordning, kan vi ikke som land forvente beskyttelse og velsignelse. 

2 Tess 2,6-8 taler om lovløsheten som tar over mer og mer. Noe holder litt igjen og en dag er det helt borte og da eksploderer det med lovløshet som aldri før. Den Hellige Ånd igjennom de helliges bønner og liv og frimodighet kan fortsatt bremse og endre på omstendigheter. Derfor håper vi og tror på vekkelse midt i en dyster utvikling i samfunnet. 

I 2 Tim 3,10-12 er oppfordringen til oss også i dag og løftene er klare. Etterfølger vi ham i livet og læren og holder fram sannheten, vil forfølgelse komme. Matt 16,24-26. Det er tid for å ta korset opp hver dag og ikke bare på høytider og av og til på søndager. 

La oss stille oss noen spørsmål til slutt:

Er det greit at flertallet i vår regjering er i ferd med å øke grensen for abort fra uke 12 til uke 18? Vi skriker etter mer personell i barnehager og i helsevesenet samtidig som barnets rettigheter ikke blir hørt. Folk kvier seg med å føde barn inn i en utfordrende hverdag. Kanskje landet vårt hadde trengt de hundretusener som ikke fikk muligheten til å se dagens lys? 

Er det greit at Guds hus indirekte og nesten direkte skal tvinges i kne til å innføre ugudelige ordninger helt imot skapelsens opphav? Derfor løper metodister til misjonskirken og pinsevennene, og frikirkefolk løper til pinsevenner. Ikke fordi de nødvendigvis er fortrolig med gudstjenestens form, men de søker en trygg havn der noen velger å stå på Guds ord. Et sted der gudsfrykten er større enn menneskefrykten. 

 La oss ikke bøye kne for tidsånden, men heller bøye kne for vår Skaper og opphavsmann.

Er det greit at barnehagebarn og skolebarn skal bombarderes med forvirrende tanker om kjønn og sex i lærebøker og undervisning og gjennom promoteringer og markeringer hyppigere og hyppigere? 

Er det greit at våre store mediehus skal få vinkle midtøstenkonflikten så ensidig at Hamas, Hizbollah og Taliban går fri og antisemittismen fritt kan vokse ytterligere? 

Slik kunne vi fortsatt fra sak til sak. For ikke lenge siden kom det en brosjyre hjem i postkassen om forslag til beredskapslager alle hjem bør ha i tilfelle vanskeligere tider. Det kan absolutt være nyttig og bra. Hva er vårt åndelige beredskapslager i vårt eget liv? Når skal vi bygge det opp? 

Når Bibelen sier at det er noe vi må holde urokkelig fast ved, er det en god grunn til det. Følger vi ikke de oppfordringene vil vi være som skip som driver rundt på havet uten styring, påvirket og styrt av tidsånden i tiden, medienes makt og påvirkning. 

Så kjære leser og søsken i troen på tvers av alle kirkegrenser. La oss stå opp fra sofakroken (komfortsonen vår) og løfte fram Jesus (evangeliet). La oss være den motvekten vi er kalt til å være. Dele frimodig vår tro og Guds ord. La oss ikke bøye kne for tidsånden, men heller bøye kne for vår Skaper og opphavsmann. 

Et møte med ham kan føre til at gudsfrykten overvinner og driver menneskefrykten bort fra våre liv. La oss ønske hverandre lykke til!

Å kalle seg kristen eller
å leve som en kristen?