Menneskeverd for alle?

I snart et halvt år har vi på avstand vært vitne til krigens uhyrligheter i Ukraina. Igjen ser vi at det knapt finnes grenser for hvilke grusomheter mennesker kan finne på å utføre.

Og igjen får vi nyhetsmeldinger om tall på døde og sårede. Sivile. Det er sjelden det kommer fram tall på hvor mange soldater som har mistet livet eller satt helsa i spill på slagmarken.

Det mest konkrete vi kan forholde oss til er formuleringer som «store tap» og «mange falne». Det gir ikke noe inntrykk av hvor mange enkeltmennesker det handler om, hvor mange uniformerte som aldri kommer tilbake til sine kjære i live.

Det overordnede, og kanskje altfor store spørsmålet blir: Har ikke soldater det samme menneskeverd som de sivile? Er de mindre verdt? Er de bare en form for innsatsmiddel i krig som vi må regne med å ofre?

Innenfor kristen, etisk tenkning har ideen om rettferdig krig vært ganske fremtredende. Slik har det i hvert fall vært i en del miljøer der den pasifistiske tankegangen ikke har vunnet plass.

Men tanken om en rettferdig krig er langt fra en ny problemstilling, Allerede de greske filosofene var opptatt av dette.

Mathea Slåttholm Sagdahl, førsteamanuensis ved Universitetet i Tromsø, påpeker i en artikkel i Store Norske Leksikon, at det særlig katolsk teologi har vært viktig for fremveksten av rettferdig krig-tradisjonen som en velformulert doktrine.

Hun viser til at kirkefaderen Augustin ofte regnes som tradisjonens grunnlegger, men at Augustin selv bygget på tanker fra den greske og romerske filosofien.

Men også en rettferdig krig krever dødsofre på begge sider av konflikten og vil på den måten bryte med tanken om at alle mennesker har en ukrenkelig verdi, uavhengig av både rase, hudfarge, religion og funksjonsnivå.

«Krig er elendigheit. Krig er systematisk krenking av menneskeverdet. Det får fram det verste i oss menneske. Ikkje berre for dei stridande partane og dei som er direkte involvert i krigshandlingane, men også for oss som står på utsida og lurer på om vi skal hjelpe eller korleis vi skal hjelpe. Det er ikkje alltid vi klarar å halde retningssansen og sikre at menneskeverdet alltid skal vere rettesnora for politikken vi ønskjer å føre», skrev tidligere politisk rådgiver Emil André Erstad i magasinet «Vern om Livet» i 2017.

Tidligere forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) uttrykte seg slik i bladet «Veteran» i 2021: «Kampen for menneskeverdet er dessverre ikke vunnet en gang for alle. Også i moderne tid må vi stå opp, og hvis nødvendig kjempe, for våre verdier. Verdier som menneskets ukrenkelige verdi, rettsstatens prinsipper, samt religions- og ytringsfrihet.»

Det er en riktig betraktning omkring menneskeverd for alle, men også en slik kamp vil kreve menneskelige ofre. Det har Norges deltakelse i internasjonale fredsbevarende styrker vist gang på gang.

Den aller beste vi kan gjøre for å sikre menneskeverd for alle, er å prøve å leve i fred og fordragelighet med naboer og oss selv og la våpnene fortsette få hvile i sine dunkle lagerrom.