Menneskeverd har ikke et nøytralt verdigrunnlag

Jon Kvalbein og Bernt Oftestad tar i hver sine artikler opp viktige spørsmål som berører organisasjonen Menneskeverds verdigrunnlag. Det er viktig å få oppklart en misforståelse om organisasjonen som ikke må få feste seg: Menneskeverd har ikke et nøytralt verdigrunnlag.

Da organisasjonen ble etablert i 2002, skjedde det gjennom en sammenslåing av Norsk Pro Vita og For Livsrett og Menneskeverd (FLM).

Norsk Pro Vita var tilsluttet The World Federation of Doctor´s Who Respect Human Life – en organisasjon som var basert på Lejeunne-erklæringen. Denne nevner ikke spesifikt det kristne menneskesynet, men uttrykker i likhet med det kristne menneskesynet en ærefrykt for livet. Jérôme Lejeune var for øvrig fransk barnelege, genetiker og katolikk; i 1958 oppdaget han at Downs syndrom skyldtes et ekstra kromosom.

For Livsrett og Menneskeverd (FLM) sprang ut av Folkeaksjonen mot fri abort og hadde et spesifikt kristent verdigrunnlag.

Problemer med menneskeverdet

Da disse organisasjonene ble slått sammen, valgte man å bygge organisasjonene på begge deler, og det står spesifikt i vedtektene at «Menneskeverd har sin basis i det kristne menneskesynet og Lejeune-erklæringen, som begge uttrykker ærefrykt for livet».

Når Oftestad etterlyser at Menneskeverd legger det kristne menneskesyn til grunn for sin virksomhet, så er dette allerede ivaretatt. Hvordan dette skal uttrykkes, er et viktig kommunikativt spørsmål som organisasjonen har jobbet grundig med hele veien. Organisasjonen lyktes – etter mitt skjønn – helt fra start å uttrykke dette gjennom verdier som senere ble nedfelt: Organisasjonen skal være proaktiv, respektfull, ærlig og grundig. Verdigrunnlaget vårt er grunnlaget for alt vi gjør.

I sitt innlegg 11.4 skriver han ganske utfyllende om filosofen John Rawls syn på samfunnet. Jeg kommenterte allerede i mitt forrige svar at jeg ikke deler alle Rawls forutsetninger for hans resonnement. Når jeg likevel tok fram Rawls, så var det fordi jeg (fremdeles) mener at det er fullt mulig å finne fram til felles standpunkter på tvers av livssyn. Eller for å si det på en annen måte: Der det er mulig, bør vi i hvert fall gjøre oss bruk av denne muligheten.

Alternativet kan fort bli at vi marginaliserer oss selv helt unødvendig fra den offentlige samtalen. Jeg er ellers enig med Oftestad i at dette ikke må bety at vi modererer hva vi faktisk mener i viktige spørsmål.

Jon Kvalbein problematiserer at Livsvernprisen går til personer som ikke deler alle organisasjonens standpunkter. Dette er ikke en ny vending, som Kvalbein skriver. Menneskeverd delte tidlig ut prisen til aktører som ikke delte menneskeverds syn.

Menneskeverd og livsvernpris

Formålet med Livsvernprisen er formulert ganske åpent: «Livsvernprisen deles ut årlig av organisasjonen Menneskeverd til personer, institusjoner eller organisasjoner som har bidratt til å verne om menneskeverdet og å skape håp og livsmot hos mennesker i sårbare faser knyttet til begynnelsen eller slutten av livet.»

Jeg er glad for at vi i 2020 og 2021 har gitt en anerkjennelse til mennesker som har trosset betydelig motstand for å kjempe for fastlegers reservasjonsfrihet og mot flerlingeabort, abortlovens §2c og dødshjelp.

Torsdag 28. april deltok Menneskeverd i høring i Stortinget i anledning Venstres forslag om å utvide abortgrensen til uke 18. Menneskeverd var ikke alene om sitt standpunkt, men vi har en helt spesiell rolle ved å være det ufødte livets forsvarer. I høringen var vårt hovedanliggende å påpeke at fosteret er et menneske og at dette er innlysende for alle. Dette mennesket har krav på samfunnets vern og respekt. Det er rett og slett ingen andre som tar denne rollen.

Med 10.000 medlemmer gir organisasjonen størrelse tyngde til vår påvirkning inn i politiske prosesser, og vår kommunikasjon og våre standpunkter hviler klart på vårt verdigrunnlag.