Mental helse i bistanden må styrkes

Etter å ha brutt ut av et voldelig ekteskap, havnet Kumari på gata med psykiske helseproblemer og med en nyfødt baby i armene. Hun er blant de tusenvis av kvinnene i Nepal som minner oss om hvor viktig det er at psykisk helse blir et likeverdig tiltak i bistand.

Et av åtte mennesker i verden sliter med mentale helseproblemer. Tre av fire av disse bor i land med krig og kriser og i fattige land. Mange mennesker med mentale helseproblemer opplever at deres menneskerettigheter blir krenket ved at de blir diskriminert eller ikke får den helsehjelpen de har rett på.

Å satse på psykisk helse er samtidig avgjørende for at land skal løfte seg ut av fattigdommen. Den norske regjeringen med utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim i spissen må derfor i større grad sette mental helse på dagsorden.

Bistandsbudsjettet – fortsetter negativ trend

Digni var nylig på besøk til Koshish som samarbeider med Dignis medlemsorganisasjon HimalPartner. Organisasjonen jobber med psykisk helse og psykososiale funksjonshemninger på grasrotnivå i Nepal. I Nepal er det generelt lite kompetanse blant helsearbeidere på psykisk helse og et svært begrenset hjelpetilbud.

Psykiske lidelser blir sett på som ekstremt tabubelagt og fortsatt er ikke bruken av tvang og tortur som behandlingsmetoder uvanlig. Den vanligste dødsårsaken blant kvinner mellom 15–49 år i Nepal er selvmord.

En partner som jobber helhetlig

I 2008 ble Koshish grunnlagt av en gruppe enkeltpersoner som selv har kjent på utfordringene knyttet til psykiske lidelser. Organisasjonen arbeider dedikert for inkludering og meningsfull deltakelse for personer med psykiske helsetilstander og psykososiale funksjonshemninger.

Vi besøkte et transitthjem som fokuserer på rehabilitering og reintegrering av forlatte kvinner med psykiske helseproblemer. Transitthjemmet tilbyr et bredt spekter av tjenester, inkludert psykososial rådgivning, medisinering, ernæringsveiledning, deltakelse i terapeutiske og ferdighetsutviklingsaktiviteter, samt omsorgsstøtte, alt i et helbredende miljø.

En spesielt lovende aspekt er Koshishs ambisjon om å utvikle en modell for transittjenester innen psykisk helse. Dette målet viser et engasjement for bærekraftig endring og muligheten til å påvirke myndighetene i Nepal til å iverksette lignende tilbud nasjonalt.

Hjelpen kom da hun minst ventet det

En av omsorgspersonene vi møter (Kumari), som også har vært en av kvinnene som ble reddet og rehabilitert av Koshish, delte historien sin om hvordan hun etter å ha blitt traumatisert av vold i svigerfamilien havnet på gata med en nyfødt baby. Som en konsekvens av volden fra ektemannen og familien hans fikk hun psykiske problemer og begynte å hallusinere og høre stemmer.

Hun fikk hjelp og rehabilitering av Koshish for 12 år siden og situasjonen hennes har bedret seg betraktelig. Hun er nå frisk og fikk nylig et nasjonalt statsborgerskap (ID-kort) og et funksjonshemningskort (red card) som gir en rekke velferdsgoder. Nå jobber hun som omsorgsperson på senteret og bor sammen med datteren som har begynt i 6. klasse.

Koshish gjør en viktig jobb i å tilby hjelp til personer med psykiske helseutfordringer. Samtidig arbeider organisasjonen med å sette mental helse på agendaen blant myndighetene og rettsvesenet i Nepal.

Mental helse må prioriteres

Psykiske helseutfordringer er et omfattende problem i mange utviklingsland og rammer ofte de mest sårbare og marginaliserte menneskene. Nå må regjeringen og Tvinnereim i større grad prioritere mental helse i utviklingsprosjekter.

Under den forrige regjeringen sørget Dag Inge Ulstein for opprettelsen av et bistandsprogram for bekjempelsen av «ikke-smittsomme sykdommer». Store deler av disse midlene gikk til mental helse.

I Hurdalsplattformen lovte Støre-regjeringen at Norge i bistandspolitikken skulle være en pådriver for «helse til alle». Likevel ble ikke programmet for bekjempelsen av «ikke-smittsomme sykdommer» videreført. Konkret betyr dette at flere av prosjektene Digni støtter nå har mistet bevilgningene til mental helse.

Dersom sårbare grupper ikke aktivt prioriteres i utviklingsarbeidet, står vi langt unna å nå bærekraftsmålene, samt bekjempelsen av global fattigdom.