For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

5 uker - 5 kroner Du kan betale med vipps

Deretter kr 299,- pr måned. Automatisk månedlig fornyelse til ordinær pris. Ingen bindingstid, du sier selv opp når du ønsker

Er du allerede abonnent?

KJØP

Debatt

HELSE: Veien til hjelp er uforsvarlig lang og kronglete, skriver Tove Gundersen.

Mental helse: Opptrapping i psykisk krisetid

Publisert Sist oppdatert

Tall for 2020 viser at 53.000 barn og unge – eller 5 prosent av barnepopulasjonen – fikk diagnostisert en psykisk lidelse. Det var 15.000 flere barn enn i 2008. Når vi i tillegg nå har omfattende isolasjonsskader blant barn og unge etter nedstengningen, og fraværet av både lavterskeltilbud og døgnplasser legger en solid demper på behandlingsoptimismen, kan vi trygt si at vi er inne i en krisetid for barn og unges psykiske folkehelse.

Regjeringen jobber med en ny opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse. Nå er det helt nødvendig å dimensjonere hjelpeapparatet etter behovet. Vi trenger mer, bedre og tidligere hjelp, effektiv forebygging og ekstra innsats inn mot risikogruppene. Vi vet blant annet at det er tydelige kjønnsdimensjoner i psykisk uhelse som varierer med lidelsen, og at cirka 10 prosent av alle jenter i alderen 16–19 år i 2020 ble diagnostisert med en psykisk lidelse. Det er også slik at i to av tre selvmord er det en mann som dør. Det finnes flere tydelige risikogrupper.

Helheten må på plass

Powered by Labrador CMS