Mer enn bare strømkrise

Vi lever i en krevende tid, og verden står overfor mange kriser. Det snakkes om energikrise, priskrise, klimakrise, vannkrise, sultkrise – og vi kan fortsette med kriser innenfor utdanning, helse og andre viktige områder. Vi lever i urolige tider. Globalt handler dette om mer enn bare strømkrise.

I begynnelsen av måneden var jeg med på Kirkenes Verdensråds (KV) generalforsamling i Karlsruhe i Tyskland. KVs generalforsamling samler folk fra hele verden og er et mangfoldig fellesskap med ulike kulturer og kirkesamfunn.

Rundt 4.000 mennesker fra over 350 kirker deltok på møter og i samtaler. Flere av Dignis samarbeidspartnere og -kirker fra Afrika og Asia var til stede på møtene. Mange viktige tema ble drøftet i plenumssamtaler og forhandlinger. Naturligvis ble krigen i Ukraina et viktig tema. Ukrainske kirkeledere delte sterke historier om hvordan krigen rammer sivile og uskyldige.

Denne krigen får også konsekvenser langt utover landegrensene i Ukraina. Som med mange kriser er det de som allerede har minst som rammes hardest. Blant annet fører en priskrise på varer til økt fattigdom og sult i mange land. De fattige blir enda fattigere.

I samtale med kirkeledere fra Asia og Afrika oppfordres vi til ikke å glemme andre konflikter og utfordringer som de lever midt oppi. En kirkeleder fra Pakistan minnet om flommen i sitt eget land hvor 33 millioner mennesker er rammet av den største flommen i manns minne.

Kirkeledere fra Etiopia minner om konfliktene som herjer i deres land, samtidig som millioner av mennesker sulter i deler av landet som grenser inn mot Afrikas horn. Her er det en stor sultkatastrofe som trenger humanitær hjelp nå. Kirkeledere på Madagaskar forteller om lidelse og nød sør i deres land, hvor halvparten av befolkningen lider av sult og underernæring.

Barna er de store taperne

Kirkeledere fra India og Bangladesh forteller om økt press mot minoriteter og begrensninger på ytringsfrihet og trosfrihet. Dette er et trekk vi ser i mange land hvor økende nasjonalisme fører til mer forfølgelse og diskriminering av etniske og religiøse grupper. I verste fall kan religion bli brukt av politikere for å konsolidere mer makt.

Klimaendringer er også et tema som kommer opp i flere samtaler. Mange forteller om endringer i klima som får store konsekvenser for matproduksjon, levegrunnlag, sikkerhet og artsmangfold. Også her er det de fattigste som rammes hardest ved at de sulter og drives på flukt for å finne et levegrunnlag. Konfliktnivået øker når det blir kamp om ressursene, hvilket igjen skaper nye utfordringer og problemer.

Selv om utfordringene er mange, er ikke alt mørkt. Den globale kirken er trolig verdens største sivilsamfunnsaktør. KVs generalforsamling reflekterer store deler av dette mangfoldet som i 2022 samlet seg under temaet «Kristi kjærlighet beveger verden til forsoning og enhet».

Dette er en bevegelse som ikke begynner nå, den har alltid vært en del av kirkens diakonale kall. Nå kalles kirkene mer enn noen gang til å respondere på disse spørsmålene. I et verdensomspennende fellesskap så vel som enkeltkirker i møte med mennesker i nød – der hvor de bor. Felles tro og håp må danne grunnlaget for dialog og felles innsats på alle nivåer i en krevende tid.

Under covid-19-pandemien opplevde Digni at kirkene viste hvordan de som solide grasrotbaserte strukturer raskt og på en god måte kunne respondere på behov. Dette inntrykket ble forsterket i møte med mange andre kirkesamfunn på generalforsamlingen. Kirkene bidrar og vil fortsette å bidra.

Betydning av bistand

Samtidig som denne generalforsamlingen pågikk, samlet den norske regjeringen seg for å legge siste hånd på statsbudsjettet for 2023. Dignis klare budskap til regjeringen er: Verden trenger norsk bistand.

Regjeringen har en krevende jobb foran seg med strømkrise og mange andre utfordringer på hjemmebane, likevel er ikke dette tiden for å være navlebeskuende. Norge tjener vanvittig store summer på salg av olje, gass og strøm. Derfor forventer vi at en prosent av BNI vil gi et rekordstort bistandsbudsjett for 2023.

I en tid hvor fattigdom og sult øker, må Norge fortsette å bidra til fattigdomsreduksjon og bekjempelse av ulikheter gjennom humanitær bistand.