Mer forbruk, mer naturødeleggelse

Åslaug Haga, leder i Fornybar Norge, spør i debattinnlegg om politikerne har abdisert i energipolitikken. Hun påstår at vi lenge har visst at vi styrer mot et underskudd på strøm i Norge og at Stortinget så vel som skiftende regjeringer ikke har tatt grep og ikke tar problemstillingen inn over seg:

«Statnett har igjen dokumentert i brev til Olje- og energidepartementet at vi må regne med kraftunderskudd på Østlandet i 2026 og i resten av landet i 2027.»

Haga skriver videre: «Vi vil være avhengige av import fra landene rundt oss for å unngå rasjonering av strøm til industri, næringsliv og i verste fall husholdninger.»

Statnett vil ikke fortelle hvor strømbehovet kommer fra og kaller informasjonen hemmelig. Er det batteri-, krypto-, hydrogen- og ammoniakkfabrikker med hemmelige opsjoner og hemmelige avtaler de skal beskytte?

Stortinget må redde resten av norsk natur

Statkraft inngikk en åpen avtale med Deutsche Bahn om å levere 190 GWh strøm årlig à 30 øre kWh i 10 år fra 2023. Hva fører til at Statkraft foretrekker utenlandske foretak som får bedre avtaler enn det norske bedrifter kan få?

Norwea, nå Fornybar Norge, har de siste to årtier fremmet vindkraft, men nevner aldri behovet for raskt innsettende og stabil roterende spinningreserve med tilstrekkelig effekt når vinden skifter. Eller balansekraft fra opplagrede energireserver som må kobles hurtig på nett når det ikke blåser. Allerede i fjor varslet NVE at vi vil få for mye ustabil vindkraft i nettet.

Det er stadig økende andel ustabil vindkraft, spredt geografisk på en helt annen måte enn de stabilt produserende vannkraftverkene. Det vil sette helt andre krav til vannkraften som risikerer å måtte kjøre enda flere av sine generatorer innkoblet med lav last slik at en tilfredsstillende spinningreserve er representert på nettet i hver aktuell nettsone hvor ustabil vindkraft er representert.

Vi trenger altså mye mer effekt både som nødvendig balansekraft, men også som spinningreserve for å hindre frekvensavvik ut over 49.9 til 50.1 Hz. Avvik ut over dette intervallet kan forårsake blackouts med sammenbrudd i strømforsyningen.

Det er viktig å huske at det er store mengder strømkraft fra havvind på vei inn i det europeiske nettsystemet som også krever balansekraft-effekter i like store mengder.

Hadle Bjuland: Vi trenger en kjernekraft-debatt i Norge

Themas rapport som ble utarbeidet for NHO og presentert i begynnelsen av måneden (februar, red.anm.), peker på et behov for 57 TWh med ny, fornybar energi, allerede innen 2030. Vi produserer i dag om lag 150 TWh, så det er snakk om en formidabelt vanskelig oppgave.

Vindkraftlobbyen Fornybar Norge er bekymret for at norske politikere holder på å forstå at kjernekraft kan dekke våre energibehov når fossil kraft fases ut, uten å rasere enda mere natur. Fem sørkoreanske små modulære (SMR) 4. generasjons reaktorer vil kunne skaffe 50 TWh stabil elkraft.

Cui Bono – Hvem tjener på vindkraft? Mesteparten av vindkraften i Norge i dag har ukjente eiere i skatteparadis som ikke skatter til Norge. Dette vil forhåpentligvis politikerne ta tak i med et moratorium på videre vindkraftutbygging og skaffe mere kunnskap om kjernekraft.