Debatt
Mer psykisk helsehjelp må på plass for vellykket integrering
For noen korte måneder siden sjekket vi jevnlig med regjeringen hvor mange vi fikk lov til å ha på besøk. Nå åpner folk hus og hjem for fremmede flyktninger. Både nyhetsbildet og nærmiljøet er synlig påvirket av krigen i Ukraina, og folk i Norge kommer sammen i medfølelse og innsats.
Hvis vi ikke øker ressursene som kan utjevne trykket på folks psykiske helsetilstand nå, kan det slå tilbake på raushet og solidaritet rundt neste sving.
Annonse
Mobiliseringsevnen ute i lokalsamfunnene gjør godt å se. Den psykiske helsa har en tendens til å preges negativt når vi opplever mangel på trygghet og stabilitet uten at vi kan påvirke situasjonen.
Nå kan vi delta aktivt i frivillig arbeid og kanalisere empatien til noe konstruktivt ved å være til hjelp og støtte for krigsrammede, det har stor betydning for alle parter. Det er mye god psykisk helse i det å være til nytte.
Når vi nå skal ta imot et historisk antall flyktninger, er det en del tilleggsfaktorer som på sikt kan komplisere en vellykket integreringsprosess. Vi har allerede en rekke uløste problemer og mangler på det psykiske helsefeltet nasjonalt. Den psykiske folkehelsa har vært under press i lang tid, og vi opplever problemopphopning.
Forskning viser at 10 prosent av befolkningen sliter psykisk, blant annet med isolasjonsskader etter langvarige koronatiltak, og at symptomtrykket ikke letter selv om tiltakene er redusert. Vi har altså om lag 500.000 mennesker som kan trenge ulike former for hjelp og tiltak knyttet til egen psykisk helse framover.
Videre er det et stort behandlingsetterslep innenfor psykisk helsevern vi kan datere til tiden før pandemien. Allerede den gang var det misforhold mellom behov og etterspørsel, med lange ventelister, høy avvisningsprosent og dårlig tilgang på god hjelp. I sum ser vi at kapasiteten er sprengt i dag, lidelsestrykket er stort og funksjonsnivået lavt hos flere enn tidligere. Ikke engang barn får hjelp når de trenger det.
Når toåringer ikke får hjelp, er det en fallitterklæring for helsetjenesten i Norge.
På samfunnsnivå rammes flere av økende ulikhet og ressursknapphet. En rekke mennesker har også markant dårligere råd som en konsekvens av blant annet dyrere matvarer, drivstoff og strøm. Hverdagsøkonomien har for en langt større gruppe enn vanlig blitt bekymringsfull.
Pengeproblemer og bekymringer kan for enkelte utløse psykisk uhelse og lidelser, og det er vanskelig å spå hvordan levekårene framover vil utvikle seg og påvirke psyken.
Framover skal vi altså ivareta normale og ekstraordinære forekomster av mennesker med psykiske lidelser og i tillegg motta og behandle traumatiserte flyktninger fra Ukraina.
Annonse
I tillegg har vi alle de andre flyktningene vi allerede har på plass som strever med å få tak i god hjelp, blant annet fra Syria. Deres situasjon er så prekær at kriser i familien oppleves som en katastrofe.
De siste to ukene har vi i Rådet for psykisk helse fått ulike henvendelser fra familier der blant annet toåringer med et klart utrednings- og behandlingsbehov i psykisk helsevern ikke får hjelp. Når toåringer ikke får hjelp, er det en fallitterklæring for helsetjenesten i Norge.
Når hjelpen ikke eksisterer, hjelper det ikke med den gode kartleggingen som regjeringen trakk fram i fredagens pressekonferanse. Vi må ruste opp både kommune og stat for å møte behovet for psykisk helsehjelp og behandling med umiddelbar virkning.
Omfanget av hjelpebehov har aldri vært større. Ved å ta grep forebygger vi at mennesker og grupper blir satt opp mot hverandre med de konsekvensene det kan ha for fremmedhat og misnøye.
For å fremme en nødvendig og god inkludering, oppfordrer Rådet for psykisk helse alle kommuner til å gi flyktninger de tjenestene de har krav på mens de samtidig ivaretar behovene til nye og velkjente sårbare grupper.
Det betyr opprustning på flere områder, blant annet barnehager, skoler, kultur, idrett og helsetjenester. En investering i psykisk helse vil gi gevinst i hele samfunnet, for den enkelte og for fellesskapet.
