Mer redde for Harris enn norske kristne er redde for Ap+SV+Rødt

Natt til onsdag denne uken norsk tid ble kanskje det amerikanske valget avgjort. Det er nok i hvert fall det nordmenn flest håper på.

Kamala Harris klarte det verken Hillary Clinton eller Joe Biden klarte i 2016 og 2020, hun gruset Donald Trump i en tv-sendt debatt. Han gikk i alle hennes feller, og hun kunne stå rolig ved siden av og spørre retorisk hvem av de to som fortjener å bli kalt ekstrem.

Men valgkampen ble slett ikke avgjort onsdag morgen norsk tid. Og det vet nok Harris godt. Trump også.

Kollega Tore Hjalmar Sævik og jeg satt begge oppe og så på debatten. Den er tema i denne ukens episode av Dagen-podkasten Tore og Tarjei. Der snakker vi også om hvordan ulike kristne velgergrupper forholder seg til valgkampen.

Debatten var rundt et kvarter gammel da abort kom på dagsordenen. Det er et tema som opptar begge kandidatene sterkt. Vi fikk ikke vite noe særlig nytt, og både Trump og Harris la mest vekt på å snakke om motpartens mest ytterliggående standpunkter.

For en gangs skyld var det Trump som påpekte at denne saken har splittet den amerikanske befolkningen i mange tiår. Det vil han tydeligvis ikke at den skal gjøre i fremtiden.

Han lot likevel en åpenbar sjanse gå fra seg da han la så mye vekt på å snakke om abort etter at fosteret er født. Programlederne sa selv at dette ikke er lovlig i noen amerikanske delstater.

Trump kunne for eksempel Harris hva hun synes om abort i uke 28 eller 30. Det hadde det vært vanskeligere for henne å svare på.

Harris kunne i stedet vise til ofre for voldtekt og incest, og til at medisinsk personell i noen delstater frykter fengselsstraff hvis de oppfyller abortsøkende kvinners ønsker. Slik appellerte hun til mange amerikaneres rettsfølelse.

Så langt i valgkampen ser det ut for at Trump er mer interessert i å snakke om hva han har gjort enn om hva han vil gjøre når det gjelder abort. Han fremstår mer pragmatisk i abortspørsmålet enn de konservative kristne velgerne hans gjør.

Trump står enn så lenge som en garantist for at abort ikke blir noen føderal rettighet, slik det var før. Men det er ikke like opplagt nå som i forrige valgkamp at hvite evangeliske kristne er en gruppe han vil legge seg i selen for å vinne mer støtte hos. Kanskje tenker han at potensialet der allerede er maksimert. Kanskje tar han disse velgerne for gitt.

Amerikansk kristenhet er annerledes sammensatt enn den norske. Blant annet er rundt en femdel av befolkningen i USA katolikker. Der er støtten til Demokratene på et langt høyere nivå enn blant protestanter.

Ifølge en fersk måling fra Pew Research støtter omkring 60 prosent av hvite katolikker Trump, mens kun drøyt 30 prosent av katolikker med spansktalende eller latinamerikansk bakgrunn gjør det samme.

Gruppen «white evangelicals», hvite evangelikale, utgjør omkring 15 prosent av befolkningen. De fleste er av disse er konservative både teologisk og politisk. Særlig for lavkirkelige og frikirkelige er det i denne gruppen flest norske kristne har forbindelser.

Blant hvite evangelikale er støtten til Trump over 80 prosent. For disse er tanken på å støtte Kamala Harris omtrent like fjern som å få ledelsen i partiet Konservativt til å støtte Sosialistisk Venstreparti.

Denne delen av amerikansk kristenhet ville nok ha stilt seg hoderystende til vurderingene som kommer frem når vi her i avisen intervjuer norske kristne om deres holdning til det amerikanske valget.

I det polariserte amerikanske samfunnet er nok Kamala Harris for disse velgerne en rødere klut enn tidligere Ap-statsråd Anette Trettebergstuen er det for konservative kristne her i landet.

Donald Trump gjør ikke noe forsøk på å fremstå frommere enn han er. Det vet disse velgergruppene. Så når de stemmer på ham, er det ikke først og fremst fordi de liker eller støtter alt han sier og gjør.

Men det virker å være en felles opplevelse at mens Demokratene fremstår skinnhellige, er Trump mer ærlig. Dermed blir den personlige fremtoningen mindre viktig, og den faktiske politikken mer viktig.

Vi vet hvor viktig abortsaken har vært for norske kristne, ikke minst i Kristelig Folkeparti. I denne saken er forskjellene mellom de to kandidatene svært tydelig. Da er løpet lagt for mange.

For norske velgere, antakelig også de aller fleste kristne, fremstår tanken på å skulle stemme på Donald Trump som vanvittig. Mildt sagt. Og det gjelder enda mer etter denne ukens debatt, hvor han både fablet om innvandrere som spiser amerikaneres kjæledyr og sa at det blir tredje verdenskrig hvis Kamala Harris blir president. Hvem kan med hånden på hjertet mene at et slikt menneske er egnet til å være president i USA?

Men slik ser altså ikke verden ut for de i amerikansk kristenhet som mange norske aktive kristne ellers er nærmest beslektet med. Der er Harris og Det demokratiske partiet en større trussel enn både Arbeiderpartiet, SV og Rødt her hjemme. Onsdagens debatt endrer ikke på det.