Merkelig kirkeledelse
Hvordan går det an å få en toppstilling i kirkens toppledelse og ikke være mer orientert om disse kjernespørsmålene om Israel, landet og folket som er opphav til den kristne kirke?
Det er to ting som forundrer når jeg leser hva generalsekretær i Mellomkirkelig råd, Berit Hagen Agøy, skriver i Dagen 10. august.
Det ene er at hun ikke har mer greie på Israel og Bibelens jødeland. Hun er en av topplederne i kirken, men er helt på kollisjonskurs med folkeretten og historien.
Annonse
Agøys utrolige utsagn, for eksempel om at det folkerettslig bindende vedtaket i San Remo er irrelevant, er nesten ikke til å begripe at det er mulig å fremsette.
Bispemøtets preses Olav Fykse Tveit er for øvrig ikke stort bedre med sine ubegrunnede angrep på Israel.
Hvordan går det an å få en toppstilling i kirkens toppledelse og ikke være mer orientert om disse kjernespørsmålene om Israel, landet og folket som er opphav til den kristne kirke?
Hennes artikkel viser en uvitenhet som er alarmerende, og den er nærmest skandaløs. Mange andre utsagn i artikkelen kunne nemlig ha vært tilbakevist hvis plassen hadde tillatt det.
Det andre som forundrer er hennes frimodighet til å blottstille sin mangel på kunnskap slik.
Det ser ikke ut til å være grenser for verken historieløshet, mangel på innsikt i gjeldende folkerett eller spalteplass når det gjelder å skrive nedsettende om Israel, og det er langt fra første gang. Stor takk til Dagen som også gir anledning til nødvendige motinnlegg.
Hvordan er kulturen på topp i Den norske kirke? Er det virkelig ingen verken i bispemøtet eller blant medlemmene i Mellomkirkelig råd som ser hva hun holder på med, og allikevel slutter opp om dette samarbeidsrådet?
