Meninger

JESUSTROENDE: Selv om tallet fortsatt er lite, vokser den messianske bevegelsen raskere enn befolkningen forøvrig. Bildet viser lovsangerne i Jerusalem Assembly.

Messiansk bevegelse vil ikke blindt la seg lede av vestlige kirker

Publisert

Tirsdag 6. november markerte Caspari Center i Jerusalem 40 årsjubileum. Senteret ble etablert både for å studere kristendommens jødiske røtter, men også for å gi Jesus-troende jøder undervisning som er mer på deres premisser enn en tradisjonell, akademisk utdanning.

Etter 40 år er det kanskje på tide med et tilbakeblikk, og et naturlig spørsmål er: Har det skjedd noe med den messianske bevegelsen i denne tiden?

David Serner fra Caspari presenterte funn fra en spørreundersøkelse utført i 2020, nå utgitt i boken «Jesus-Believing Israelis: Exploring Messianic Fellowships», og forsøkte å gi publikum en innføring i hvem de messianske jødene er, hva de tror på og hvordan de ser på seg selv.

Ett av funnene er at de er blitt flere. I forrige undersøkelse fra 1999, utgjorde de 0,1 prosent av den jødiske befolkningen i Israel. I 2020 var de 0,36 prosent.

Selv om tallet fortsatt er lite, utgjør økningen en drøy tredobling, og bevegelsen vokser raskere enn befolkningen forøvrig.

Er så den messianske bevegelsen klar for å stå på egne bein? Erfaringer fra andre land, ble det sagt, viser at man normalt trenger å «misjonere» 2-3,5 prosent av befolkningen før den nasjonale kirken kan klare seg selv. Et lite stykke igjen altså, dersom statistikken er hele regnestykket.

I salen satt representanter både fra den lokale bevegelsen, og fra et bredt knippe av primært skandinaviske misjonsorganisasjoner og fulgte nøye med. Tall som dette kan påvirke strategi og budsjetter i lang tid fremover.

Dagen etter kom nyhetsbrevet «Kehila News» (Forsamlingsnytt) ut. Nyhetsbrevet favner bredt i den messianske bevegelsen. En av artiklene hadde fått overskriften «De finske lutheranernes fall i den messianske verden» - Ojda?!

Saken som var bakgrunn for artikkelen er egentlig gammel, og handler om at én av de finske misjonsorganisasjonene som er tilstede i Israel, hadde sendt et homofilt par ut som misjonærer til Kambodsja. Reaksjonene i Israel kom kontant: Ingen messianske forsamlinger ønsket lenger samarbeid med denne organisasjonen, barneskoler og eldrehjem nektet å ta imot hundretusenvis av kroner i støtte fra dem, og halvparten av utsendingene sa opp sine stillinger.

Fem messianske organisasjoner sendte en felles pressemelding til en finsk avis for å forklare hvorfor splittelsen skjedde. 90 års arbeid i Israel sto i fare. Romerbrevet 16:17f ble sitert i forbindelse med saken: «Hold øye med dem som volder splittelse og anstøt mot den lære som dere har lært. Vend dere fra dem! For disse tjener ikke vår Herre Jesus Kristus, men sin egen buk. Og ved sine fagre og smigrende ord dårer de hjertene til de godtroende.»

Kanskje aner man konturene av en bevegelse som er i ferd med å ta styringen selv.

En finsk, kristen tv-kanal rapporterte om hendelsen under overskriften «Jerusalem spyr ut den finske evangelisk-lutherske misjonen». Og da var det altså ikke de ortodokse eller antimisjonær-organisasjoner, men en samlet, messiansk bevegelse – En liten, marginalisert minoritet som opplever diskriminering og forfølgelse, og ser ut til å trenge all den hjelp og støtte den kan få. Likevel var reaksjonen rask og bestemt. Alt dette skjedde imidlertid i 2013, så hva var det som avstedkom nevnte artikkel i siste Kehila News?

I tillegg til å hevde at utviklingen har gått i samme retning siden 2013, handler det også om alt som ikke blir sagt. Erkebiskop Tapio Luoma i den finske kirken blir beskyldt for å fortie evangeliet og bibelske sannheter til fordel for et budskap om klimakrise og FNs bærekraftmål. Dette blir ikke omtalt som noe negativt i seg selv, kun i at det fortrenger det budskapet en forventer å høre fra kirken.

Selv om den messianske bevegelsen fortsatt er liten, og fortjener all den støtte og forbønn vi kan gi, ser man en messiansk bevegelse som ikke blindt vil la seg lede av en vestlig kirke, selv om det ville lønnet seg økonomisk. Kanskje aner man også i det konturene av en bevegelse som er i ferd med å ta styringen selv?

For ordens skyld:

Den finske organisasjonen som er omtalt, forlot samarbeidet med DNI i 2013. Vi har godt samarbeid med to finske misjonsorganisasjoner, og overskriften i Kehila News rammer, etter mitt syn, bredere enn innholdet i artikkelen rettferdiggjør.

Powered by Labrador CMS