Debatt
Metodister, pinsevenner og dåp
Ulike dåpssyn har igjen kommet til syne i forbindelse med den mulige kommende overgang for metodistkirken på Hvittingfoss til Pinsebevegelsen.
Betyr det at metodistene på Hvittingfoss bytter dåpspraksis? Er det et absolutt krav fra Pinsebevegelsen at kun troendes dåp/voksendåp gir medlemsadgang?
Annonse
Hvordan skal dette spørsmål forstås, med tanke på den praksis man har i menigheten Kollektivet og andre nyere pinsemenigheter?
Er det egentlig så stor forskjell i grunnsynet i de to kirkesamfunnene, dypest sett?Kanskje er de nærmere hverandre enn man skulle tro.
For å forstå hva det handler om, må vi skille mellom luthersk dåpslære som bygger på at dåpen er en renselse fra all synd og som merker den døpte som et Guds barn, nødvendig til frelse. Døpes for å bli Guds barn!
Den metodistiske dåp legger til grunn, at dåp ikke er nødvendig for frelse, men at den bekrefter den nåde og kjærlighet Gud har hatt til mennesket fra før det ble født. Døpes fordi man er Guds barn!
Det metodistiske dåpssyn ligger dermed nærmere Pinsebevegelsens forståelse, som ikke døper, men velsigner, for i likhet med Metodistkirken, bekrefte den nåde og kjærlighet Gud har hatt til mennesket fra før det ble født.
I Den norske kirke blir barnet fullt gyldig medlem av kirken (fra første dag) gjennom dåpen, mens barn døpt som metodister, eller barn velsignet i en pinsemenighet blir innlemmet i trossamfunnet som tilhørige.
Felles for metodister og pinsevenner, er at et fullt gyldig medlemskap først skjer, for pinsevenner, når de på sin egen tro og bekjennelse blir døpt (i Faderens og Sønnens og i Den Hellige ånds navn) og for metodister når de på sin egen tro og bekjennelse, går inn som medlemmer i «full forening» hvor de vedkjenner seg, bekrefter, den dåp som de fikk del i som små (i Faderens og Sønnens og Den Hellige ånds navn).
Hva er forskjellen? Faktorenes orden, men resultatet blir det samme.
Annonse
Vi er alle omfattet av den nåde og kjærlighet Gud har hatt til mennesket fra før det ble født. Derfor burde det være en selvfølge at vi på bakgrunn av vår bekjennelse og tro til én Gud og én dåp (om enn forskjellig tidspunkt i livet) og på bakgrunn av vår felles bekjennelse «Jeg tror på Gud Fader..., jeg tror på Jesus Kristus, Guds enbårne sønn..., jeg tror på Den Hellige Ånd...», hører sammen (en akkord) som Guds barn på jord, uten å måtte gå veien om nye ritualer, gjendåp og forkastelse.
