Debatt
Metodistkirken er en død sekt
«Jeg er ikke redd for at folket kalt metodister noen gang skal slutte å eksistere i Europa eller Amerika. Men jeg er redd for at de skal ende opp som en død sekt, som har en form for religion uten kraft. Dette vil utvilsomt skje hvis de ikke holder fast på læren, Ånden og disiplinen de hadde da de startet» (John Wesley, egen oversettelse).
Sitatet over virker nesten profetisk over dagens metodistkirke. Ånden forsvant for lenge siden. Disiplinen forsvant deretter, fordi den uten Ånden ble tom. Nå står læren for tur.
Annonse
Les intervjuet med Fredrik Johan Aandstad Olsen (19) her:
De aller fleste som leser denne artikkelen vet ikke hvem jeg er, og det er ikke rart. Jeg er verken kjent eller ettertraktet. Likevel føler jeg at jeg har noen ord å si på vegne av dem som kom før meg. Jeg er tippoldebarn av en metodistisk lekpredikant, oldebarn, barnebarn og sønn av pastorer i Metodistkirken. Selv er jeg meldt inn i samme kirke, men først og fremst er jeg Guds barn.
Mine forfedre er mennesker som trofast har tjent Metodistkirken i mange år. Søndag etter søndag har de stått på talerstolen og forkynt Guds ord. De har ikke hatt mye, mange av dem levde et fattig liv, men likevel har de vært trofaste.
Dessverre er kirken blitt troløs mot både Gud, forkynnerne som har kommet før dem og flokken de er kalt til å beskytte. I Norge har kirken vedtatt at de ønsker å vie homofile, selv om det står i Skriften at de som lever slik ikke skal arve Guds rike (1 Kor 6,9–10).
La meg gjøre det klart. Jeg har ufattelig stor respekt for prestene i metodistkirken og jeg er overbevist om at de ønsker å gjøre det beste. Problemet er bare at det virker som deres evangelium handler mer om sosial rettferdighet, enn å følge Jesus.
Når biskopen i Norden og Baltikum kaller den amerikanske biskopen Scott J. Jones en forræder, blir det problematisk. Først og fremst er det tvilsomt å hevde at Jones har ledet menigheter ut av UMC, den mer sannsynlige forklaringen er at han har gitt dem mulighet og informasjon som gjør at de selv kan velge om de vil forlate den eller bli.
Og hvis Biskop Jones faktisk har ledet menigheter ut av kirken, ser jeg ikke noe problem i det. Hva er galt i å lede medlemmer inn i en kirke der kirkeordningen faktisk blir opprettholdt? En kirke som har ambisjoner og planer om å ta tilbake læren, disiplinen og ånden som var hos de første metodistene. En kirke, der man om ungdommen igjen kan synge:
Det er liv og ånd iblant dem, de vil akte Herrens bud
Annonse
De er tro imot vår kirke, de er tro imot vår Gud
I dagens metodistkirke gjelder ikke denne strofen prestene engang. I ordinasjonsløftene sine lover de å være trofast mot kirkeordningen som de rett etter ordinasjonen lever på tvers av og jobber for å endre.
Mine beste- og oldeforeldre sto ikke på talerstolen søndag etter søndag i tjeneste for en kirke der både forkynner og forsamling forlater Guds ord. Deres bønn var ikke en bønn om at kirken skulle forlate sin ånd, disiplin og lære og bli en død sekt. Deres ønske var at metodistkirken igjen skulle bli en frelseskirke, en kirke som hadde Guds kraft hvilende over seg. Slik det er nå, er dette dessverre langt fra sannheten.
Til alle prester og pastorer i Metodistkirken, som fortsatt holder fast på læren, Ånden og disiplinen, vil jeg si dette: Bli ikke redd for hva de kan gjøre med dere. Forkynn Guds ord rent og klart, og frykt ikke. Blir dere kastet av talerstolen, kan dere alltid forkynne fra deres fedres grav, slik Wesley gjorde. Husk at det største av alt er at Gud er med oss.
Men til alle prester og pastorer i min kjære kirke som har forlatt disiplinen, læren og Ånden, vil jeg si det O. P. Petersen forkynner til ungdommen i slutten av prekensamlingen «Strømme af naade»:
«Ungdom, o Ungdom, lad ikke Satan forblinde eder! Vend om og lad Gud faa eders Hjerter, eders Evner, eders alt som et helligt Offer. Amen.»
