Metodistkirkens biskop: Vi er den samme kirken som før

Det økumeniske fellesskapet er et uenighetsfellesskap. Vi tror forskjellig om treenigheten, om frelsen, om Den hellige ånd, om kirken, om forholdet mellom tro og gjerninger, om helliggjørelse, om forholdet mellom lov og evangelium, om Kristi gjenkomst, om dåpen i Den hellige ånd, om Åndens gaver, om dåp, om nattverden, om embeter og tjenester, om kirkens profetiske ansvar, om kirkens forhold til staten, vi leser og forstår Bibelen forskjellig, og mye mer.

Historisk sett har alt dette splittet oss som kirker, og det har vært dype splittelser mellom oss. Uenigheter har til og med ført til kriger i Europa. Men den økumeniske bevegelsen har i de mange konstellasjonene sine gradvis klart å bygge broer og skape forutsetninger for gjensidig anerkjennelse og respekt for hverandre.

Det økumeniske ønsket om enhet har ført til at vi kan møtes slik vi gjør nå, snakke sammen, utvikle fellesskap og vennskap, be sammen, feire gudstjeneste sammen og noen ganger engasjere oss i felles oppgaver og prosjekter.

Vi er fortsatt uenige, vi tror fortsatt forskjellig om mange ting, og det er gode tungtveiende grunner til at vi vil fortsette å være separate kirkesamfunn, som til tross for gode relasjoner ikke er de samme og ikke er én kirke. Forskjellene er betydelige - det er også viljen til enhet, og lydigheten mot Jesu kall til enhet både inspirerer og driver oss.

I Kirkenes Verdensråds dokument «Churches and moral discernment. Facilitating Dialogue to Build Koinonia» sies det:

«I lys av oppfordringen til kjærlighet og oppfordringen til enhet er det klokt at alle kirker ser nærmere på historien om deres felles kamp for moralsk dømmekraft for bedre å forstå hvordan og hvorfor de for det meste er enige og noen ganger er uenige, og når og hvorfor en uenighet kan utgjøre en trussel for å bevare eller gjenopprette enhet. Historien avslører forskjellene, men den avslører også at kirkene fortsatt har mye til felles.»

Det finnes etiske spørsmål, som kan bli en trussel mot enheten vår - et slikt spørsmål er vår forståelse av menneskelig seksualitet, og hvordan vi kan være kirke med alle mennesker. Det er et tema i alle kirkesamfunn, og det er et tema i dialogen og relasjonene mellom kirkene lokalt og nasjonalt.

Noen ganger blir dette etiske spørsmålet løftet opp til å bli et læremessig spørsmål, knyttet til forståelsen av synd og frelse. Ofte blir det gjort til en teologisk lakmustest som avgjør den teologiske posisjonen i dette og alle andre spørsmål. Lakmustesten avgjør om en pastor, en menighet og et helt kirkesamfunn plasseres i kategorien «liberal» eller «konservativ», og det er ofte få eller ingen nyanser.

I dag vil jeg gjerne fortelle dere at Metodistkirken i Norge i nær fremtid vil tillate likekjønnede ekteskap, og at kirken en gang i fremtiden vil ha pastorer som er homofile. Jeg vet ikke nøyaktig, når dette vil skje, hvor mange steder og hvor ofte, men det er ingen tvil om, at det vil skje. Noen av våre prester vil være åpne for og ønske å utføre slike vigsler, andre vil ikke.

I noen av menighetene våre vil de fleste være åpne for likekjønnede vigler, i andre ikke. I hver menighet vil det være forskjellige synspunkter. I mange familier vil det være forskjellige synspunkter.

I Metodistkirken har vi diskutert menneskelig seksualitet siden 1972 - diskusjonen har økt i intensitet og meningene har blitt skarpere de siste sju årene. Vår kirke, spesielt i USA, men også i noen deler av Europa, er i en tilstand av splittelse.

Vi gjør vårt beste og øver oss på å bevare enheten gjennom å respektere og elske hverandre slik vi alltid har gjort i kirken. Slik alle kirker forsøker å gjøre. Vi jobber hardt for å finne gode løsninger, som bygger broer framfor å polarisere - vi tror, at Jesus har kalt oss til enhet med rom til mangfold, og så ulike som vi er, ønsker vi å fokusere på å være kirke for alle mennesker, og å gjøre alle mennesker til Jesu Kristi disipler for å forandre verden.

Når Metodistkirken i Norge begynner å gi mer plass håper vi på deres forståelse og respekt, også selv om dere kanskje er uenig, og synes det vi gjør er feil. Jeg håper vi ikke vi vil lese artikler, der andre kirkeledere og kirkesamfunn uttrykker sin bekymring for oss eller til og med tar avstand fra oss.

Vi er den samme kirken som før, og som alle andre kirker forsøker vi å være kirke og ta del i Guds misjon i akkurat denne tiden i vår norske kontekst.

Vi har ofte blitt beskrevet som en brobygger kirke fordi vi kan samarbeide til alle sider. Vi er fremdeles den samme kirken, som alltid har engasjert seg i økumenisk arbeid - vi har bedt sammen med dere, arbeidet sammen med dere, feiret gudstjeneste og levd i fellesskap med dere. Med noen av dere i mer enn 150 år. Det ønsker vi også å gjøre i framtiden.

I rapporten fra januar 2022 «Kirkene sammen – i enhet og ulikhet: En studie av holdninger til lokalt økumenisk samarbeid i Norge» står det om utfordringene i det lokale økumeniske fellesskap:

«Det er neppe uventet at teologi kan skape splid og hindre samarbeid. Selv om gode relasjoner og tillit kan romme at man har ulikt syn på flere områder, vil uenigheter rundt teologiske spørsmål kunne gjøre samarbeid mindre aktuelt. Som kartleggingen har vist gjelder dette særlig spørsmål om ekteskapssyn og bibelsyn, men også andre temaer som personlig omvendelse og Midtøstenspørsmålet.

En stor andel av respondentene svarte at man lar være å snakke om uenighetene, for å ikke sette søkelys på det som splitter. Faren er da at disse spørsmålene over tid kan bli til en «elefant i rommet.» Her ligger det utfordringer, men det er også mulig å komme styrket ut av det ved å gå inn i det på en bevisst måte.»

Nå peker jeg på en av elefantene i rommet - det kommer til å skje en endring i Metodistkirken, vi har opplevd de første virkninger av dette, hvor en prest i Metodistkirken plutselig ikke lenger er velkommen i økumenisk fellesskap og samarbeid. Derfor spør jeg:

- Hvordan vil du og din kirke forholde dere til Metodistkirken i Norge i fremtiden - etter den åpningen som vil skje?

- Hvordan vil du snakke om Metodistkirken i fremtiden - etter den åpningen som vil skje?

- Hva vil være din veiledning til pastorer og menigheter som i fremtiden eventuelt stiller spørsmål ved det lokale økumeniske fellesskapet med Metodistkirken?

Det er ikke likegyldig hvordan kirkene og personer i kirkene omtaler andre kirker og menigheter. Hvilken fortelling bidrar man til lokalt?

Dersom andre kirker stadig omtales som rivaler eller «vranglærere», forringes naturligvis det økumeniske klimaet. Tillit bygges når man, vel vitende om uenighet, omtaler hverandre med respekt og som søsken.

Det er ikke ensbetydende med å forenkle eller bortforklare det som er krevende, men at grunnholdningen er åpen og lyttende og at oppmerksomheten konsentrerer seg om kirkenes felles oppdrag i verden – å fremme vitnesbyrdet om Jesus Kristus.»

Slik sier rapporten «Kirkene sammen – i enhet og ulikhet».

Metodistkirken ønsker å være med og bygge tillit og også i framtiden å leve i det samme sterke og positive fellesskapet med kirkene i Norge. Takk for oppmerksomheten

Christian Alsted holdt denne talen til generalforsamlingen i Norges Kristne Råd onsdag 22. mars.