MFs identitetskrise

Stadig flere lærere ved Menighetsfakultetet stiller seg positivt til at likekjønnede par kan inngå ekteskap i kirken. Espen Ottosen har påvist at til grunn for dette ligger et nytt bibelsyn, idet menneskets fornuft og erfaring brukes til å sette bibelens lære til side.

Et positivt syn på homofilt samliv ble enstemmig avvist av lærerråd, styre og forstanderskap så sent som i 2001, og da med henvisning til MFs basis i Skrift og bekjennelse. Debatten har videre avklart at MF befinner seg i en identitetskrise. MF kan ikke gjøre rede for hva MFs basis i Skrift og bekjennelse har å si for virksomheten ved fakultetet.

Til Dagen (4/8) sa MFs rektor Vidar Haanes: « Vi er ikke lenger et bolverk mot liberal utvikling, men den endringen skyldes at ansatte ved MF står fritt til å stå for den teologien de står for.»

Som tilsvar til meg på verdidebatt (13/8) skriver han:

«I praksis forutsettes det lojalitet til institusjonens verdigrunnlag. Innenfor rammen av denne lojalitet er det utrolig nok slik at MFs lærere kan få målbære hva de vil – enten det er i undervisningen eller i offentlig debatt.»

Men en slik lojalitet skal ifølge loven være uttrykt skriftlig. Jeg viser til Ot.prp. nr. 67 (2006–2007) s. 11:

«Eventuelle begrensninger i den enkeltes akademiske frihet, ut fra et faglig eller verdimessig grunnlag, må være særskilt begrunnet i institusjonens faglige eller verdimessige grunnlag og må være klart forankret i institusjonens regelverk (vedtekter med videre). Slike begrensninger forutsetter at rammene foreligger klart og skriftlig ved ansettelse, og at medarbeideren aksepterer denne rammen som en del av ansettelsesvilkårene.» Så langt jeg vet, foreligger det ikke slike rammer i dag. Da er det opp til hver enkelt ansatt å tolke hvilke konsekvenser MFs basis har for deres undervisning.

Det er fint å gi ansatte den tillit. Men retningslinjer ved en institusjon skal være robuste nok til å takle det unormale, nemlig at en ansatt ikke opptrer lojalt. MFs styre har etter grunnreglene rett til å si opp lærere, og forstanderskapet er ankeinstans. Slike avgjørelser må ha et saklig og juridisk holdbart grunnlag. Da må MF ha avklart hvordan institusjonen selv forstår sin egen basis.

En slik avklaring har vært etterlyst før. På forstanderskapets møte 26. april 1976 kom det forslag om å «utrede hvilke konsekvenser Menighetsfakultetets basis i Guds ord og kirkens evangelisk-lutherske bekjennelse bør ha for den undervisning og forskning som drives ved fakultetet». Forslaget ble oversendt styret uten realitetsvotering. Så vidt jeg vet ble det aldri fulgt opp.

Professor Bernt T. Oftestad har ganske nylig etterlyst hvordan fakultetet i dag forholder seg til forpliktelsen på Skrift og bekjennelse. «Å drive teologi uten kirkelig-konfesjonell forankring har jeg ingen tro på,» skriver han, samtidig som han på verdidebatt.no (13/8) gjør rede for at han som katolikk ikke hadde adgang til å påvirke forvaltningen av MFs konfesjonelle basis.

Jeg er klar over at MF i dag definerer seg som en mer økumenisk institusjon, med ansatte som er katolikk, metodist og pinsevenn. Jeg antar at disse da har egne ansettelsesavtaler som i noen grad fristiller dem fra MFs lutherske basis. Nå peker Haanes også på at 4/5 av MFs studenter ikke studerer teologi, og antyder at lærere på andre fagområder ikke kan være forpliktet på basis på samme måte som teologene.

Jeg kan forstå behovet for en nyansering, men vil samtidig fremheve betydningen av at en kristen undervisningsintitusjon som helhet bygger på en enhetlig basis. Alle akademiske institusjoner har til oppgave å søke sannhet og formidle den. En forsker må kunne utfordre etablert viten. Ulike fag har ulike fagområder og forskningsmetoder.

En kristen institusjon utmerker seg ved at den bygger på et utvidet sannhetsbegrep. Den forutsetter at Gud i Bibelen har åpenbart sannheter som ikke kan avdekkes ved naturvitenskapelige og historisk-kritiske metoder. Ingen av de sannhetene som kommer til uttrykk i kirkens trosbekjennelse lar seg utlede av menneskets fornuft og erfaring. Men den bibelske lære om Gud og mennesket inneholder en virkelighetsforståelse som får konsekvenser på alle fagområder. Derfor bør ingen ansatt fritas i forhold til MFs basis.

Geir Otto Holmås har i Dagen (13/8) gitt en treffende beskrivelse av hvordan dagens fagteologi i stor grad er drevet på premisser fra postmoderne filosofi og en sekulær kultur.

Det toneangivende intellektuelle dogmet er at tenkning og identitet er historisk og sosialt bestemt. Påvirket av tidsånden konstruerer vi vår egen oppfatning av virkeligheten.

I en tid med vekt på individuelle rettigheter er det da fristende å gi den enkelte lærer full frihet til å undervise som han/hun vil. Men en kristen institusjon som lar seg lede av en slik tenkning, fungerer selvoppløsende.

I Dagen (19/8) har Arne Helge Teigen dokumentert hvordan MF-professor Jan-Olav Henriksen river grunnlaget bort under kirkens forsoningslære.

I intervju med Dagen (15/8) knytter Henriksen seg selv til tradisjonen fra Hallesby som erfaringsteolog. Men Hallesby la vekt på at mennesker som erfarte vekkelse og omvendelse ville bekrefte sannheten i Bibelen og bekjennelsen. Henriksen derimot bruker allmennmenneskelig erfaring til å sette Skriften og bekjennelsen til side.

Vi lever i et pluralistisk samfunn. Det innebærer at alle offentlige universiteter og høgskoler i praksis blir relativistiske – i den forstand at de ikke skal kunne stille livssynskrav til ansatte og deres undervisning. Men åndsfrihet innebærer at det skal være rom for mangfold også på det institusjonelle plan. Skal MF være et kristent alternativ, må MF vedkjenner seg en utvidet sannhetsforståelse og la dette få konsekvenser for undervisningen. Noen hevder at MF skal drives i lojalitet mot Den norske kirke og derfor akseptere det samme læremangfoldet som kirken. Men når MFs basis viser til Den norske kirkes bekjennelse, betyr dette ikke at MF skal være lojal mot Den norske kirke som institusjon.

Når Den norske kirke er omtalt, er det for å fastsette hvilke bekjennelsesskrifter bygger MF på, nemlig de oldkirkelige symboler, Luthers lille katekisme og Den augsburgske bekjennelse.

Dersom Bispemøtet eller Kirkemøtet fatter vedtak i strid med Skrift og bekjennelse, er det MFs oppgave å drive kirkekritikk.

MF ble ikke startet for å fremme et læremangfold i kirken, og slett ikke for å undergrave kirkens bekjennelsesgrunnlag.

(Se oversikten over Dagens artikler om Menighetsfakultetet - og flere debattinnlegg til høyre på denne siden)