MIFF får støtte fra Københavns jurister

En rekke norske kommuner har de siste årene vedtatt boikott av varer og tjenester fra israelske bosetninger.

MIFF har forklart til de folkevalgte at en slik boikott vil være brudd på norske og europeiske lover om offentlige anskaffelser. I flere kommuner har MIFFs argumenter heldigvis blitt lyttet til og boikottvedtak er blitt lagt på is eller avvist.

I andre kommuner, senest i Viken fylkesting, har flertallene vært så ivrig på å straffe jøder i Judea og Samaria at de ikke har tatt hensyn til landets lover.

I en ny uttalelse lagt fram for Københavns økonomiutvalg til et møte 16. mars, trekker juristene i Danmarks hovedstad de samme konklusjoner som MIFF. Her er kort oppsummert hva Københavns jurister skriver, ifølge kommunens egne hjemmesider:

Utenrikspolitikk er en statlig oppgave. En kommune kan derfor som utgangspunkt ikke blande seg inn i og/ eller anvende sine økonomiske midler til formål av utenrikspolitisk karakter.

En kommune kan ikke uten særlig hjemmel boikotte varer, produkter og virksomheter fra et annet land av utenrikspolitiske årsaker.

Dansk anbudslov gir kommuner adgang til å stille krav til leverandørens generelle egnethet og/ eller til leverandørens konkrete utførelse av gjeldende kontrakt, men ikke til å boikotte på politisk grunnlag.

«Det er derfor ikke etter anbudsloven mulig å oppstille en generell egnethetsbetingelse om, at virksomheten ikke har produksjon i de ulovlige israelske bosetninger,» skriver kommunens jurister.

«Kravet om likebehandling utelukker forskjellsbehandling av leverandører alene på bakgrunn av en vares opprinnelse fra et bestemt land eller område.»

En boikott av israelske bosetninger er i strid med EU-reglene. «I tillegg må en slik generell boikott antas å være i strid med alminnelige EU-rettslige prinsipper,» skriver Købehavns jurister.

I 2018 sa Danmarks daværende utenriksminister at et forbud mot import av bosettervarer «alene kunne gjennomføres – i rettslig og praktisk forstand – i fellesskap i EU-regi».

Også en annen storby i Danmark har trukket tilsvarende konklusjon som København.

«Kommunen [...] kan ikke uten særlig lovhjemmel boikotte varer fra et annet land eller område. Da slik lovhjemmel ikke foreligger, skal kommunen handle innenfor anbudsreglene. Det er vurderingen, at det neppe er forenelig med anbudsreglene å gjennomføre en beslutning om at kommunen ikke i alminnelighet innkjøper varer produsert i ulovlige israelske bosetninger på okkuperte palestinske områder,» skrev Aarhus kommune i 2017.

I Norge har Statens innkjøpssenter nylig gjort en «anskaffelsesjuridiske vurdering». Også deres konklusjon samsvarte med MIFFs juridiske vurdering: En offentlig innkjøper har «verken rett eller plikt til å avvise» selskap med aktivitet i israelske bosetninger.

MIFF forklarte det slik til Oslos byrådsleder Raymond Johansen i desember 2019: Etter norsk lov skal alle offentlige anskaffelser over 100.000 kroner, og etter EU Directive 2014/24 alle innkjøp over 1,3 millioner kroner, bli basert på økonomiske og tekniske forhold, ikke politiske vurderinger.

Men også under disse grenseverdiene vil grunnleggende prinsipper for EØS-lovgivning gjelde i tråd med EU-kommisjonens Interpretative Communication fra 1. august 2006.

Disse grunnleggende prinsippene inkluderer prinsippet om ikke-diskriminering nedfelt i artikkel 4 i EØS-avtalen. Diskriminering av israelsk næringsliv sammenlignet med for eksempel tyrkisk, marokkansk, indisk eller kinesisk næringsliv i lignende situasjoner vil være brudd på denne bestemmelsen.

Art. 57(4)(c) i EU Directive 2014/24 tillater at en anbudsmyndighet utelukker en anbudsgiver hvor innkjøper kan påvise at anbudsgiveren er «skyldig i alvorlig dårlig oppførsel i arbeidslivet, noe som gjør deres integritet tvilsom».

En utestengelse på slikt grunnlag krever «en spesifikk og individuell vurdering», har en EU-dom slått fast.

Israelsk næringsliv på Vestbredden behandler sine palestinske ansatte på lik linje med sine israelske ansatte, betaler dem lønn flere ganger høyere enn palestinske arbeidsgivere (for tilsvarende jobb) og gir velferdsgoder i henhold til israelsk lov.

På disse arbeidsplassene jobber palestinere side om side med israelere, hvilket fremmer fredelig sameksistens ved å gjøre israelere og palestinere kjent med hverandre.

Konklusjonen er klar: En boikott av varer og tjenester fra israelske bosetninger er ulovlig, ikke bare etter dansk lov og EU-lov, men også etter norsk lov.