Migrasjon: Utfordringer og muligheter for kirken i multietnisk samtid

Kristne som migrerer og bosetter seg nye steder har vært en viktig del av kirkens vekst og utbredelse gjennom historien. Nå skjer det i Europa. I løpet av kort tid har også det norske samfunnet blitt multietnisk. En viktig oppgave og utfordring for kirken i Norge er å omfavne mennesker på nye måter i en ny tid, på evangelisk grunn.

I løpet av de siste 30 årene har latinamerikanske migranter plantet hundrevis av kirker i Spania, Portugal og andre land i Europa. De fleste store europeiske byene har eksempelvis en stor spansktalende eller brasiliansk menighet, skriver leder for Lausanne Europa, Jim Memory, i kommentaren «Myths, Truths, and Opportunities for Mission in Europe». Spansktalende kirker finner vi også i Norge.

Trenger menneskeheten evangeliet?

Asiatiske kristne planter også kirker overalt hvor de migrerer. Ifølge The Chinese Overseas Christian Mission er det 347 kinesiske kirker i Europa: 167 i Storbritannia, 31 i Italia, 28 i Spania, 27 i Frankrike og 23 i Tyskland. Listen deres over kirker inkluderer minst én menighet i 22 forskjellige europeiske land. Koreanere, filippinere, tamiler og mange andre folkeslag planter også nye menigheter.

Det er for øvrig de afrikanske kirkene som er mest tallrike. Det finnes flere tusen afrikansk-initierte pinsemenigheter bare i Storbritannia. Ifølge Harvey Kwiyani, leder for Global Connections, har Redeemed Christian Church of God over 750 menigheter i Storbritannia og fortsetter å plante 25 nye kirker hvert år. Hvis en europeisk by har en betydelig afrikansk befolkning, vil det nesten helt sikkert være en afrikansk diasporakirke der, kanskje uten at lokale kristne er klar over det, ifølge Memory.

Denne utviklingen utgjør en stor missiologisk mulighet for Europa, men er også en oppgave og en utfordring for kirken. For Majority World-kirker i Europa kan det være en utfordring å tilpasse sine fellesskap til den nye kulturen og konteksten. Memory refererer til en kinesisk kirkeleder som kommenterte tematikken: «De kinesiske diasporakirkene er som vakre blomster som har blitt plantet i europeisk jord, men de har glemt å fjerne potten.»

To spenstige misjonsveivalg

Parallelt er det en mulighet og samtidsutfordring for de etablerte kirkesamfunnene i Norge å arbeide for inkludering, samarbeid og fellesskap. Andelen av befolkningen i Norge med innvandrerbakgrunn i første eller andre generasjon har passert 1.000.000. Gjennom innvandring har det kommet mennesker til Norge med ulike religiøs tilhørighet og en stor andel av disse er kristne, viser Lemma Desta og Stian Sørlie Eriksen i boken «Migrasjon og misjon» som ble lansert i vinter.

Kristne innvandrere tar ofte med seg sine vitnesbyrd og praksiser fra opprinnelseslandet sitt. Noen kommer fra land der kristne er en forfulgt minoritet, andre er fra samfunn der kirkene enten har dominerende posisjon eller vokser raskt. Innvandrere møter det norske samfunnet med sin egen kristendomsforståelse og tenkning rundt misjon, skriver Desta og Eriksen i innledningen til boken. Hvordan forene misjonale kristne fra sør med den etablerte kirken i nord?

Denne uken arrangerer Høyskolen for ledelse og teologi fagdag om «Kirken i et multietnisk samfunn». Temaet er svært tidsaktuelt, oppgaven er stor og mulighetene mange. 16.–18. mars arrangerer plantebevegelsen Sendt Norge konferanse i Bergen. Jeg tror migranter utgjør et stort potensial i forbindelse med etablering av nye fellesskap i Norge. Talerlisten til Sendt-konferansen kan indikere behov for å utforske synergimuligheter nærmere.

Formidlingen av det kristne evangelium gjennom historien har alltid involvert oversettelse til det lokale og det folkelige. I «Translating the Message», argumenterer Lamin Sanneh for at «evangeliet må i enhver situasjon finne sin egen stemme i vertskulturen». Det var sant da evangeliet ble sendt fra Europa til majoritetsverdenen, og det er like sant nå som strømmen på mange måter går motsatt vei.

Men dette er ikke bare ensidig oppgave for migranter som etablerer nye fellesskap i nye kulturer. Begge deler av kirken i Europa; migrantkirker og europeiske urbefolkningskirker, må gjøre mer for å bygge broer for kommunikasjon, samarbeid og fellesskap. Jim Memory i Lausanne Europa har uttalt at «fremtiden til kirken i Europa kan avhenge av fremveksten av en sann europeisk interkulturell kristendom».

Baptistsamfunnet i Norge utmerker seg med mye multietnisk erfaring. Det pågår flere gode prosesser og initiativ i kirkelandskapet. Like fullt tror jeg mange kirkesamfunn i Norge har et stort behov for å lære om multietnisitet, jobbe med internkultur, og utvikle nye måter å være kirke i et samfunn som sosiologisk sett har forandret seg mye på kort tid. Det holder ikke å hilse migranter velkommen inn i lokalene våre. Vi må gi de plass og lederskap i kirkerommet.

Evangeliet er for alle. Samarbeid om misjonsoppdraget er Guds vilje for sitt folk.