Debatt
Min kampanje for NLA
Øyvind Hasting skriver i Dagen 29.11. om min kamp mot NLA. Det er en forståelse jeg ikke kjenner meg igjen i. Det er snarere slik at jeg driver en kamp for NLA, nærmere bestemt for at NLA, og særlig dets rektor, skal forholde seg slik at institusjonen fortsatt skal få nok studenter.
Som ledd i denne kampen påtalte jeg i fjor rektors snodige påstand om at studenter fra NLA ble diskriminert fordi noen øvingslærere på helt lovformelig måte sa opp sine kontrakter; her skal jeg begrense meg til å sitere hva jeg skrev i mitt siste innlegg om denne saken i forrige runde, på Forskerforum (17.11.21):
Annonse
«Rektor kunne tatt oppsigelsene til etterretning, og holdt kjeft. I stedet undergravde han sin egen institusjon.»
Så har jeg skrevet at jeg tror verdidokumentet er en årsak til svak student-tilstrømning. Her har jeg vært upresis - det er bare dokumentets formuleringer om ekteskapet som jeg har anfektet.
Det er imidlertid umulig å forholde seg til Hasting når han skriver at jeg «... angriper lærernes menneskerettigheter og i stedet synes å ville erstatte dem med sex-rettigheter». Dette er temaer jeg overhodet ikke har berørt.
Når slikt slipper gjennom i redaktørstyrte medier, undrer man seg på hvilken funksjon debattredaktøren har. Av denne grunn, men også på grunn av beskjedenhet, unnlater jeg å gå inn på min «kunnskap om bibelsk kristentro», som Hasting trekker i tvil.
Men Hastings innlegg gir meg grunnlag for å kommentere mer inngående et anstendig innlegg fra Myklebust, om misjonsfolket og NLA (15.11.), som jeg bare berørte så vidt i et tilsvar til rektor Sødal; jeg begrenset meg da til å korrigere et par misforståelser.
Myklebust skriver om polarisering i homofili-spørsmålet: Pride-parader er blitt NLAs motspiller «… i institusjonens rett til å stå for eit kristent-etisk standpunkt, og med det at moglege unge studentar ikkje ville søkje skulen. Det trur eg ikkje det er nokon tvil om. Men kva så?»
Mitt svar på ‘kva så’ er at NLA kan dempe polariseringen, ved ikke lenger å flagge formuleringene om ekteskapet i verdidokumentet, og slik kanskje fremstå som et aktuelt studiested for flere. I denne sammenheng er det av betydning at minst en av NLAs eierorganisasjoner kan være i ferd med å revurdere sitt standpunkt:
Ifølge et oppslag i Vårt Land 21.1.22 utfordrer Frikirkens nestformann samlivssynet i trossamfunnet (se også Dagen 8.2.22). Synoden i sommer vedtok «… å få utarbeidet et dialogskrift, et hefte som presenterer de ulike syn». Det kan være et første steg ut på skråplanet.
Annonse
På den annen side: Det er ikke lett for en institusjon å få endret sitt omdømme. Hvis den forestilling har festet seg i en stor andel av den potensielle søkermassen, at NLA er preget av homofobi, kan NLA bli redusert til en institusjon for misjonsfolkets barn, og knapt nok det.
