Min og andres ytringsfrihet

Store Norske Leksikon definerer ytringsfrihet slik: Ytringsfrihet er den friheten alle mennesker har til å ytre seg ved å gi uttrykk for det de mener og ønsker å si noe om.

Men det er ikke dermed sagt at du kan si hva du vil.

«Ytringsfriheten er ikke absolutt. Det finnes flere lovfestede begrensninger i ytringsfriheten, som forbud mot å fremsette trusler, ærekrenkelser, privatlivskrenkelser, trakassering og grovt pornografiske, diskriminerende og hatefulle utsagn».

Hva betyr så det for meg som er kristen. Jeg kan leve ut min tro i min hverdag, akurat slik som jeg er overbevist om.

Jeg kan ytre hva troen betyr for meg, hva jeg mener er rett tro og hva som er feil praktisering av troen. Men jeg kan ikke forlange at andre skal mene det samme.

Eller snakke nedlatende, skjelle ut, latterliggjøre eller fryse ut andre fordi de har en annen mening. Gjør vi det så hindrer og undertrykker vi andres meninger, slik at de ikke våger å ytre sine meninger.

På den måten så kan vi hindre fremgang og forandring som kan være til alles beste. Ytringsfriheten krever gjensidig respekt for hverandres meninger, skal den fungere.

Hva er da et menneske, at det kan sette opp en verdiskala på Guds skaperverk. Jesus var helt klar på dette da Han sa at: de minste er de største i Guds rike. De minste er de som andre ser ned på, holder utenfor, ler av, er svake og trenger hjelp.

Men den som egentlig er den minste blandt oss, det er de som setter seg selv over andre og snakker nedsettende om andre. De har avslørt seg selv. Mange andre ser det, utenom de selv, og deres tilhengere.

Den samme ytringsfriheten som vi har, den har også folk fra andre religioner, ateister, humanetikere, folk med annen legning og folk med en annen kultur.

I Norge har alle rett til å ytre seg om, og praktisere den tro, og det livet de er overbevist om er rett for de. Vi skal ha gjensidig respekt for alle mennesker. Men vi trenger ikke være enige med alle.

Vi skal respektere homofile som de menneskene de er, de har de samme rettighetene i samfunnet som oss. Men vi har også rett til å si at vi mener at det er feil å leve slik. Noe den homofile må respektere.

Vi må vise respekt, for å få respekt. Respekt er ikke det samme som aksept. Ingen kan forlange eller forvente at andre skal forandre seg, så de passer inn i deres tanker og meninger.

Det som binder, begrenser og beskytter alle folk, er Norges lover, som gjelder alle i Norge. De står over religiøse, politiske og vitenskapelige skrifter. Så lenge folk holder og respekterer Norges lover, så kan de ytre seg og leve det livet de er overbevist om er rett for de.

Men det er ikke dermed sagt at vi må godta alt i Norges lover. Vi kan ikke forandre lovene, men vi er kalt til å forandre menneskene.

Mennesker overbevises ikke gjennom lover og regler, men med å møte gjensidig respekt og kjærlighet fra sine medmennesker. Da åpnes lukkede hjertedører for Guds ord og DHÅ’s overbevisning.

Vi mennesker er så lett påvirkelig for manipulering, overbevisende tale, indirekte trusler og redsel for å være annerledes. Vi er lettroende og lette og overbevise om ideer som sterke ledere har.

Det ser vi i alle samfunnslag, i menigheter, politiske partier og interessegrupper. Nesten alle mener det samme, kler seg i samme stil, har de samme vaner som den gruppa de tilhører. Alle blir overbevist om at de har forstått verden rett, og de har funnet sannheten.

Da er det lett å uttrykke våre ytringer på feil måte, slik at vi snakker nedlatende, truende og uforstandig om andre, som har andre meninger og levemåte enn oss.

På den annen side så eier vi våre egne følelser og tanker. Om noen mener at det vi sier og mener er feil, så kan vi bli såret, redd og litt satt ut. Men alle har rett til å mene noe annet enn oss.

Derfor må vi godta det, og legge av oss andres meninger, og ikke la det så tvil om egen overbevisning. Du må være trygg på deg selv, og vite hva du tror på.

Alle forandringer i livet skjer ved at noen tenker nytt og annerledes. Tanker og løsninger ingen har tenkt før. Det kan føre til fremgang og ny utvikling. Men også farer ved nye negative tanker som vi må reservere oss mot og motsi. Så er vi forskjellige. Noen griper forandringen mens andre vil ha det som det alltid har vært, det tradisjonelle.

Som kristne er vi ikke bare bundet av Norges lover, men enda mer av Bibelens ord. Vil ta frem 2 vers her:

Det store kjærlighetsbudet. Du skal elske din neste som deg selv.

Og Åndens frukter: Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, ydmykhet og selvbeherskelse

Lever vi etter disse ordene så vil vi få respekt, tillit og troverdighet hos andre.