Debatt
Min støtte til Israel
Flere har etterlyst kristenledere som vil stå opp for Israel og si noe inn i konflikten i Israel/Gaza. Som pastor og kirkeleder i 45 år har alltid mitt hjerte vært nær Israel og det jødiske folk.
Samtidig vil jeg understreke at å være «Israel-venn» betyr ikke å være «fiende» av arabere eller muslimer. Min støtte til Israel bygger heller ikke på «Israel-romantikk» eller ensidig støtte til absolutt alt Israel gjør, men jeg vil dele noen viktige årsaker til min støtte til Israel og det jødiske folk.
Annonse
Jeg begynner med historien
Verdenshistorien, Israels historie og jødefolkets historie gjennom hundrevis av år viser at det jødiske folk hører sammen med landet Israel eller Palestina som jødenes hjemland også ble kalt tidligere i historien. Staten Israel i nyere tid ble ikke etablert i 1948, men gjenetablert og «det nye Israel» feirer i år 75 år.
Jødefolket fikk tilbake sitt land, eller en del av det land som de Bibelsk og historisk har rettigheter til. I historisk perspektiv er jødenes rett til sitt hjemland etter min mening uomtvistelig.
Mangel på kunnskap om de lange linjer i historien og den reelle politiske situasjon i Midtøsten, viser seg tydelig i dagens ubalanserte nyhetsdekning i store deler av norske media.
Profetisk perspektiv
Israel er en sentral del av det profetiske ord i Bibelen. Her beskrives paktene, løftene og profetiene, og frelseshistorien viser hvordan Gud har brukt Israel og det jødiske folk til å gi oss Jesus – verdens frelser og verdens håp.
Vi skal likevel være forsiktige med å tolke enkelte kriger eller hendelser for konkret eller detaljert inn i Bibelens profetier, men heller se det som en del av et større profetisk bilde som angår vår tid og framtiden. Det har blitt gjort mange feil i dateringen av hendelser og profetier, og noen ganger ser vi best i ettertid.
Den tragiske krigen som nå pågår etter Hamas terrorangrep i begynnelsen av oktober, er en del av en større helhet, historisk, profetisk og politisk, og jeg vil være forsiktig med å knytte den til spesifikke bibelord som for eksempel profetiene om Gog-krigen i Esekiels bok.
Annonse
Politisk og folkerettslig
«Det nye Israel» ble opprettet som et hjemland for jøder etter 2. verdenskrig hvor seks millioner jøder ble drept av nazismens grusomme ideologi og antisemittisme. Israel har siden den tid kjempet mot terrororganisasjoner og regimer som nekter dem å eksistere.
Nasjonen Israel står også i et konstant internasjonalt press som ikke minst vises gjennom utallige ensidige FN-resolusjoner som dessverre Norge stort sett støtter. En av Hamas mest sentrale ledere bekreftet deres hensikt og holdning på NRK nylig.
Hans klare uttalelse var at det verken har vært, er eller skal bli noe Israel! Det sier mye! Å støtte Israels rett til sitt eget land innenfor trygge grenser er for meg grunnleggende, faktisk både med og uten Bibelen.
Dagens situasjon
Vi er midt i en tragisk krig i Israel og Gaza. Hver sivil person som dør på begge sider er en for mye! Alle mennesker har samme verdi.
Likevel er det forunderlig hvordan store deler av media, ikke minst i vårt eget land, etter noen dager «glemte» Hamas' terrorangrep på Israel 7. oktober, og i stedet ganske ensidig retter anklagene mot Israel for deres framferd i krigen.
Jeg mener ikke at all kritikk av Israel er antisemittisme, men dessverre nører medias ensidighet opp under slike holdninger. At Palestina-flagget nå vaier på offentlige bygninger i vårt land bekrefter også dette.
Annonse
Samtidig opplever vi det rystende å se bombingen av Gaza. Ingen tvil om at Palestina-araberne er et lidende folk, primært på grunn av udugelige og hatefulle regimer til Israel. Befolkningen i Gaza er taperne. Det er ikke vanskelig å forstå Israels behov for et endelig oppgjør med Hamas.
Konklusjon:
Når nyhetene ruller over våre TV-skjermer kan vi kjenne en maktesløshet. I denne situasjonen vil jeg oppfordre til bønn. Bønn for Israel og landets ledere, bønn for de lidende mennesker på begge sider.
Bønn om fred. Bønn for de som styrer og leder vårt land, slik Bibelen oppfordrer oss til. Bønn om sannhet og balanse i media.
For det andre må vi stå frimodig opp for Israel og det jødiske folk i dag både internasjonalt og i vårt eget land, og ikke la antisemittiske holdninger eller «politiske vinder» gjøre oss tause.
Israel fortjener som et demokrati i Midtøsten å leve under trygge grenser anerkjent av sine naboer, og folket i Gaza fortjener også et styre som vil innbyggernes beste og leve i fred med Israel.
