Misjon i møte med nominell kristendom

« Noe har gått fryktelig galt. En tredjedel av verdens befolkning kaller seg «kristne», men en stor del av disse menneskene savnes. Mange savnes i våre forsamlinger; andre er nærværende, men har enda ikke oppdaget den dype gleden det er å kjenne og følge Jesus Kristus. Noe må gjøres! Altfor ofte har misjon blant nominelle kristne manglet på dagsordenen til den globale kirke og dens lederskap.»

Slik sammenfattes Lausannebevegelsens globale konsultasjon om nominell kristendom som nylig ble arrangert i Roma. Førti evangelikale samfunnsvitere, teologer, misjonsvitere og kristne ledere fra hele verden var samlet til en fem dagers intensiv workshop. Det var et privilegium å være til stede på denne strategiske fagsamlingen.

Allerede på 1980-tallet satte Lausannebevegelsen fokus på nominell kristendom som misjonsutfordring, da med fokus på hvordan «navnekristendom» kommer til uttrykk i katolske, ortodokse og protestantiske kulturer og samfunn. Dette materialet dannet et viktig grunnlag for årets konsultasjon.

Men Roma-konsultasjonen gikk dypere inn i spørsmålene, med to helt nye tilnærminger. For det første ble fokus også rettet innover mot våre egne evangelikale kirkesamfunn og menigheter.

Det er tid for selvransakelse. I det globale nord er vi blitt sekularisert, både i forhold til teologiske overbevisninger, åndelig kraft og kristent hverdagsliv. I det globale sør vokser evangeliske menigheter mange steder med rekordfart, men ofte uten intellektuell og åndelig dybde og like ofte påvirket av ytterliggående karismatikk.

For det andre erkjente konsultasjonen at nominell kristendom er et meget sammensatt og komplisert fenomen. Her trengs stor ydmykhet, samt relevant kunnskap fra ulike supplerende perspektiver.

Sosiologisk sett er en nominell kristen på kollisjonskurs med grunnleggende kristne prinsipper, enten dette gjelder det å bli en kristen, det å bekjenne kristen tro, det å fastholde kristne verdier, det å engasjere seg i kristent fellesskap, eller det å leve som kristen i hverdagen.

Teologisk sett representerer «navnekristendom» et radikalt kall til oss alle som bekjennende kristne å bevege oss inn mot sentrum i kristen tro, inn mot varmhjertet, tydelig og integrert Kristustro, etterfølgelse og disippelskap.

Derfor representerer nominell kristendom også et misjonalt kall til å bære vitnesbyrd om Jesus – i møte med enhver ‘navnekristen’, ethvert sekularisert samfunnsområde og enhver sekulariserende tanke. Hva gjør vi med disse misjonsutfordringene?