KULTUR: Vi har gått fra en kristen majoritetskultur til et flerkulturelt og -religiøst samfunn. Og en av de sterkeste driverne for endringene, er vår digitale mediehverdag, skriver Jarle Haugland.
Adobe Stock
Misjon og disippelgjøring i det digitale Babylon
Kanskje kan vi se en oppvåkning i kristenheten i Vesten, slik at forskerne neste gang kan bli sitert på følgende: «Nå ser vi at kirken endelig har tatt misjon og disippelgjøring på alvor i en digital tid!»
«–Kirken har ikke tatt den digitale tidsalderen på alvor, advarer forfattere i ny bok», stod det på forsiden til Dagen 12. september. Boken artikkelen viser til, er «Faith for Exiles», som undersøker hva som gjør at unge mennesker bevarer troen i et «digitalt Babylon». Hvis forfatterne har rett – noe jeg frykter at de har – er det på tide for kristne ledere å våkne opp. Til tross for hederlige unntak, lekker kristenheten i vesten som en sil.
Mennesker forlater troen og nye generasjoner vokser opp uten å ha en anelse om hvem Jesus er og hva kristen tro innebærer. Og vi, som Kristen-Norge, tar i alt for stor grad utgangspunkt i at vi befinner oss i «Jerusalem». Eller vi lengter tilbake til en tid da vi var der. Det er på tide å realitetsorientere seg.
Bakgrunnen for begrepet «digitalt Babylon» er historien om da israelsfolket – inkludert Daniel og hans venner – ble bortført fra Jerusalem til Babylon. De gikk fra en homogen, monoreligiøs kultur til et flerkulturelt og pluralistisk samfunn. Fra trygghet til usikkerhet. Fra kjente jødiske omgivelser til et land med fremmede guder og religiøse skikker.
