Misjon skjer over alt, og alle er misjonærer, sier unge kristne

Eksemplene over er hentet fra en fersk undersøkelse hvor 28 ungdommer ble bedt om å gi eksempler på hva misjon er.

Da Dagen undersøkte hva kristne mener om påstanden «det er nødvendig at de som ikke tror får høre det kristne budskapet», viste resultatene at mange unge (93 prosent) i alderen 18-24 år var «helt» eller «delvis enig».

Det var ikke store forskjeller fra denne gruppen og andre aldersgrupper. Men tallene sa ikke noe om hvordan de unge forstår misjon. I en nylig publisert studie (Norsk tidsskrift for misjonsvitenskap) har jeg intervjuet unge som har gått på bibelskole og vært på et utenlandsopphold som volontør i misjonens arbeid.

Jeg ønsket å finne ut hva denne gruppen mener misjon er. Kanskje denne innsikten kan gi oss et frempek på hvordan misjon ser ut i fremtiden?

De unge jeg snakket med forstår misjon som et todelt oppdrag; «evangelisering og diakonalt arbeid». Vi kan si at de er tradisjonsbærere; de viderefører tidligere generasjoners forståelse av misjon. Når en ser nøyere på hva de er opptatt av når det gjelder misjon, er det at misjon skjer i relasjoner, det skjer over alt og alle er misjonærer.

De er veldig opptatt av at å vise Guds kjærlighet til menneskene rundt seg er en viktig del av misjon. Det gjør at misjon skjer over alt og de ser på seg selv som misjonærer.

Guds kjærlighet er det viktigste for dem. Selv om de selvsagt snakker om Jesus og frelsen også, får Guds kjærlighet og at kristne skal vise nestekjærlighet, mye plass i deres forståelse av misjon.

Når de unge blir spurt om viktige bibelvers om misjon, nevnes klassiske bibelvers som Matt 28 og Ap. gj. 1:8, men viktige bibelvers om misjon er også vers om nestekjærlighet og Guds kjærlighet.

De forklarer at det er viktig å formidle budskapet om Jesus og om frelsen, men toner dette noe ned, og toner opp at medmenneskelighet er viktig i misjonsarbeid. Som en sier «det å vise godhet til ukjente kan være misjon».

Tiden vi lever i påvirker oss, og den påvirker også de unge og deres tro. Kunnskap om samfunnet de unge vokser opp i kan gi oss større innsikt i hvorfor unge kristne tenker om misjon som de gjør.

Religionssosiolog Pål Repstad mener at for troende har det blitt lov å mene mer enn før og man kan praktisere troen mer slik man vil. Forskning viser at dogmer og religiøse autoriteter er mindre viktig. Tro handler i større grad om å finne uttrykk for følelser og erfaringer.

Unge kristne beskrives av forskere som både religiøse aktører og fornyere. Selv om de kjenner til religiøse institusjoner, læresetninger og hva som tradisjonelt er forstått som sann praksis, velger de å anvende dette som «råmateriale» i sin egen måte å tro på.

De er subjektive og individualistiske i sin fortolkning. Unge troende er opptatt av Gud, Guds kjærlighet og at selvrealisering er viktig. Disse tendensene er tydelige i min undersøkelse. De unge er opptatt av Guds kjærlighet og sine egne erfaringer når de intervjues om misjon og måten de forstår seg selv som misjonærer.

Hva misjon faktisk er, er en vedvarende og kjent diskusjon. Om en har en raus definisjon av religion blir alt misjon, og til slutt er egentlig ikke noe misjon.

En ønsker heller ikke en for skarp avgrensning. Unge kristne, i hvert fall de jeg har snakket med, virker til å ha en raus definisjon av hva misjon er. Som en sier: «Fellesnevner er at man viser en bit av Gud og Guds kjærlighet i møte med mennesker».

Men de reflekterer også over hvor grensene går for hva misjon faktisk er. Flere mener at de er misjonærer, siden misjon skjer over alt og alle er kalt.

Men de nyanserer utsagnet og sier at de kanskje ikke er misjonærer, men de misjonerer. En annen reflekterer også over hva som er misjon eller ikke:

«Fortsatt er jeg litt usikker på hvor grensen går mellom å misjonere og å bare vise godhet. Misjonerer man hvis man handler etter kristne verdier, men ingen vet at man er kristen? Fører dette mennesker nærmere Gud?»

Oppsummert, og med intervjupersonenes egne ord, kan en si at de har en vid definisjon av hva misjon siden «misjon er jo så mangt» og «kun fantasien setter grenser».