Debatt
Misjonssambandet og kvinner: Underordning «for at menn kan vinnes»
De fleste i Misjonssambandet vil også med sorg tenke på at kvinner først i 1988 fikk stemmerett på NLMs generalforsamling.
Publisert
Sist oppdatert
I 1 Peter 2,18-3,7 formaner apostelen Peter slaver og kvinner til å «underordne» seg, selv om det fører til «uforskyldte lidelser». For slik Kristus «overlot sin sak til ham som dømmer rettferdig,» kan slaver og kvinner være trygge på at Gud skal vende urett til rett (2,21-25).
Inn i slike situasjoner gir apostelen Peter også en annen grunn for «underordning»: «Slik kan de mennene som ikke vil tro på Ordet, bli vunnet» (1 Pet 3,1). Også andre Nytestamentlige tekster begrunner slavers og kvinners «underordning» ut fra tilsvarende misjonsstrategiske og tids-/situasjonsbestemte hensyn. I dag fungerer derimot «underordning» svært dårlig som misjonsstrategi.
Annonse
«For at læren ikke skal bli spottet»
Apostlene så på slavers «underordning» som et «åk» (1 Tim 6,1), hvor en måtte «finne seg i uforskyldte lidelser» (1 Pet 2,19). Likevel oppfordret ikke apostlene til et slaveopprør. Slik apostlene så dette, ville det hindre evangeliets fremgang i et samfunn som var gjennomsyret av sterk hierarkisk tenkning og som hadde gjort seg totalt avhengig av slaver.
Det er nettopp ut fra en slik pragmatisk og strategisk overveielse at Bibelen flere steder oppfordrer slaver til å «underordne» seg. For at evangeliet skulle ha fremgang, måtte kristne oppfattes som gode samfunnsborgere:
«Alle som er under åket som slaver, skal vise herrene sine den respekt de har krav på, for at ikke Guds navn og læren skal bli spottet» (1 Tim 6,1, jf. også Tit 2,9-10 og 1 Pet 2,15).
«Slik kan ikke-kristne menn bli vunnet»
I et sterkt hierarkisk samfunn, hvor ikke bare slaver, men også kvinner forventes å «underordne» seg, være «lydige», kalle ektemannen «herre» og leve under «trusler» (1 Pet 3,5-6), skal vi merke oss at kvinners «underordning» også begrunnes ut fra et tilsvarende pragmatisk og strategisk sikte:
«På samme måte skal dere kvinner underordne dere mennene deres. Slik kan de mennene som ikke vil tro på Ordet, bli vunnet – ikke ved ord, men ved sin kones livsførsel, når de ser hvordan dere lever i renhet og gudsfrykt» (1 Pet 3,1-2).
«… de kan lære de unge kvinnene å elske mann og barn, leve forstandig og rent, ta ansvar for hjemmet og underordne seg sine menn, slik at Guds ord ikke blir spottet» (Tit 2,4-5, jf. også 1 Tim 5,13-14).
Annonse
Med andre ord: Hvis slaver og kvinner «underordner» seg – selv om både slaver og kvinner da må «finne seg i uforskyldte lidelser» (1 Pet 2,19) – kan dette føre til noe enda viktigere og bedre, nemlig, at den kristne lære ikke «spottes», men at mennesker blir «vunnet».
Ett av flere bibelske perspektiver på slavers og kvinners «underordning» er derfor: «Underordning» tjener evangeliets fremgang i en tid og en kultur som er gjennomsyret av sterk hierarkisk tenkning, og hvor slaver og kvinner hadde en helt annen status, verdi, makt og frihet enn menn.
Har formaningene ingen relevans i dag?
Som kristne oppfordres vi heller til å «lide urett» enn å «gjøre urett og la andre lide tap» (1 Kor 6,7-8). Kristne må derfor under en rekke forhold kunne «finne seg i uforskyldte lidelser» (1 Pet 2,19) og slik «underordne» seg andre.
Jesus viste oss alle et forbilledlig eksempel på å «overlate sin sak til ham som dømmer rettferdig» (1 Pet 2,23). Å «finne seg i uforskyldte lidelser» (1 Pet 2,19) og slik «underordne» seg, kan derfor være et kristent vitnesbyrd.
Hvordan vil historien bedømme dagens debatt i Misjonssambandet?
Vi ser det samme med forfulgte kristne i dag. De lider uforskyldt, men livssituasjonen er slik at de ofte ikke har noen annen utvei enn å «overlate sin sak til ham som dømmer rettferdig» (1 Pet 2,23). Et slikt trosvitnesbyrd kan virke sterkt.
2. verdenskrig og kampen mot slaveri
Men under den andre verdenskrig stod Berggrav, Hallesby, Hope og andre kristne ledere samlet opp mot Quisling-regimet, selv om Rom 13,1 sier:
Annonse
«Enhver skal være lydig mot de myndigheter han har over seg. For det finnes ingen myndigheter som ikke er fra Gud, og de som finnes, er innsatt av Gud.»
Disse kjempet for frihet, blant annet fordi urett angikk andre enn bare dem selv. Derfor vurderte de det som et dårlig kristent vitnesbyrd å stilltiende adlyde Quisling-regimet.
Kampen mot slaveriet vant frem da frie mennesker nettopp så urettferdigheten og de «uforskyldte lidelsene» (1 Pet 2,19) som slaveri systematisk påførte andre mennesker. Den etiske allmenne vurderingen av slaveri er slik – med rette – snudd på hodet i forhold til apostlenes tid. I dag vil fortsatt forsvar av slaveri være et stort hinder for evangeliet.
Historien om kvinners «underordning»
Altfor enkelt argumenteres det i dag med at Misjonssambandet bare står for det kirken alltid har stått for, når en taler om kvinners «underordning». Men det gjør ikke Misjonssambandet.
Ut ifra Bibelens tale om kvinners «underordning» argumenterte kirken med stort alvor og tyngde for at kvinner ikke skulle ha arverett, mulighet til utdannelse, kunne jobbe utenfor hjemmet, ha allmenn stemmerett, mulighet til å bli valgt inn i kommunestyrer og storting, og ha ledende stillinger i samfunnet. I århundrer kunne ikke kvinner si ett ord i menigheten. Alt dette ser vi i Misjonssambandet tilbake på med sorg. De fleste i Misjonssambandet vil også med sorg tenke på at kvinner først i 1988 fikk stemmerett på NLMs generalforsamling.
Det som tidligere slik ble sett på som gode samfunnsstrukturer, ser vi i dag annerledes på. Derfor har også kvinners «underordning» en helt annen klang i dag enn på apostlenes tid.
Dette er del tre i en serie på fire innlegg fra førsteamanuensis ved Fjellhaug, Ivar Vegge. De to første innleggene finner du her:
Annonse
Det fjerde og siste innlegget finner du her:
