Misjonssekretær: Stortinget grumser til klimatiltak

I en klimakrise som stadig blir verre, og som vi har visst om i flere tiår, velger oljerike Norge å bevege seg som en usikker snegle mot klimatiltak som monner. Det er ikke til å begripe.

Paulus (Rom 8,21–22) forteller oss at «også det skapte skal bli frigjort fra slaveriet under forgjengeligheten og få den frihet som Guds barn skal eie i herligheten. Vi vet at helt til denne dag sukker og stønner alt det skapte samstemt, som i fødselsrier.»

Det er ikke så rart, for menneskeheten – særlig den delen som stammer fra Europa – har oppført seg akkurat som Jeremia beskriver (2,7): «Jeg førte dere til et land med frukthager så dere kunne spise frukten og grøden. Men da dere kom inn, gjorde dere landet mitt urent og min eiendom avskyelig.»

Et nylig opplevd eksempel på hvor dårlig det står til med Norges klimatiltak: I forbindelse med HimalPartners sommerstevne på Frekhaug i slutten av juni, måtte staben reise dit fra Oslo. Planen var å reise med tog, men da tiden kom for å kjøpe billetter, var togbillettene dyrere enn flybilletter. For å være klimavennlige, måtte vi både betale mer og bruke (mye) lengre (arbeids)tid på reisen.

Klimasituasjonen skriker etter systemiske tiltak som endrer folks atferd. Folks atferd påvirkes i stor grad av penger og tid. Likevel klarer ikke Stortinget å bestemme seg for at tog alltid skal være betydelig billigere enn fly. Det ville vært et svært enkelt tiltak å kombinere subsidier til tog og avgifter på fly slik at tog alltid blir billigere enn fly. Dette gjelder bare selve prisingen av billettene.

Stortinget prioriterer heller ikke effektive klimatiltak som ville skapt mange arbeidsplasser, som utbygging og forbedring av jernbanenettet, ikke minst for hurtigtog.

Tid for forsoning

Nordmenn bidrar med over dobbelt så mye klimagassutslipp gjennom flytrafikk som verdensgjennomsnittet. De største utslippene finner man på ruter mellom de store byene, der hvor det ville vært smart å bygge jernbane for hurtigtog. Det er som om omstendighetene serverer Stortinget klimaløsninger på sølvfat, og så sender Stortinget fatet tilbake til kjøkkenet.

Dette skjer mens hyppigere ekstremvær ødelegger avlinger for verdens fattigste, blant annet i Himalaya-regionen hvor HimalPartner jobber.

I Esek 34,18–19 spør Gud: «Er det ikke nok at dere får gå på det beste beitet, om dere ikke også skal tråkke ned resten av beitemarkene? Er det ikke nok at dere får drikke det klare vannet, om dere ikke skal grumse til resten med føttene også?»

Kan vi slutte å grumse til resten nå?