Mistenkeliggjøring av friskoler

Dagen melder 26. juli at tre av fire nordmenn ikke vil ha flere «friskoler». Det er en unøyaktig beskrivelse av undersøkelsen til den venstreorienterte Tankesmien Agenda. De spurte spesifikt om folk ønsker «større eller mindre andel av privatskoler».

Den språklige forskjellen på «friskole» og «privatskole» er ikke uvesentlig. Tvert imot har det vært en ideologisk kampsak for sittende kunnskapsminister å rydde bort begrepet «friskole» til fordel for «privatskole» for på den måten å kaste mistanke på friskolene som kommersielle profitører.

Ingenting kan være lengre fra sannheten. For det første er statsstøtten til friskolene så lav at det offentlige sparer penger på at slike finnes. Ideelle friskoler er på ingen måte pengemaskiner.

For det andre holdes skolepengene på et så lavt nivå som mulig for at dette skal være skoler for vanlige norske familier. Det svarer også til den sosiale profilen i de ideelle friskolene. De brukes i hovedsak av folk med vanlige inntekter.

Det er smått utrolig at venstreorienterte partier kutter offentlig støtte og slik vil endre friskolene fra skoler for folk flest til skoler for godt bemidlede.

For det tredje kan ikke politikere som er forpliktet på FNs erklæring om menneskerettigheter gjøre hva de vil. Nasjonens barn er ikke statens barn. Artikkel 16 fastslår at «familien er den naturlige og grunnleggende enhet i samfunnet og har krav på samfunnets og statens beskyttelse».

Dette følges opp i artikkel 26 med at «foreldre har fortrinnsrett til å bestemme hva slags undervisning deres barn skal få».

Følgelig har vi i Norge heller ingen lovfestet skoleplikt, men opplæringsplikt. Enhver opplæring som oppfyller opplæringslovens krav, har grunnleggende rett til godkjenning.

Sosialistisk ideologi er konstant utilpass med tanken om at staten ikke har mer kontroll over familie og barn og har aldri kommet til rette med foreldreretten. Derfor er familie- og skolepolitikk så viktig å få styring over.

Sittende regjering strammer til for friskolene år for år. Det sjokkerer ikke når det gjelder Arbeiderpartiet. Senterpartiet har derimot ingen ideologi for statlig tilstramming og kontroll. Hvordan kan de sitte taust medansvarlig for kunnskapsministerens ideologiske aktivisme i regjeringen?

Kristne skoler ble presset av regjeringen. Svarer med å bli enda tydeligere

Norsk Monitor fastslår at resultatet av undersøkelsen svarer til økt skepsis i befolkningen mot privatisering. Men hva hadde resultatet blitt om spørsmålet ble stilt slik: «Ønsker du en større eller mindre andel friskoler basert på alternativ pedagogikk eller livssyn?»

Jeg garanterer ikke at resultatet hadde blitt vesentlig annerledes, selv om jeg tror på en relativt tydelig forskyvning. Spørsmålet ville i alle fall ha fridd tanken fra den mistankens hermeneutikk som spilles på med språk knyttet til kommersialisering av norsk velferd.

Nok et millionkutt fra regjeringen rettet mot friskolene