Misvisende om NLA fra Jordell
Jeg vet ikke hvorfor Karl Øyvind Jordell er så opptatt av å rette søkelyset mot NLA, men det hadde vært hyggelig om han valgte en mer positiv vinkling neste gang.
Emeritusprofessor Karl Øyvind Jordell har de siste par årene hatt 20–30 kritiske leserinnlegg om NLA i en rekke medier. Nå insinuerer han, i nesten likelydende innlegg i Forskerforum, Dagen og Vårt Land, at NLA ikke svarte på en mediehenvendelse om studenttall fordi vi hadde noe å skjule.
Videre hevder han «NLA er nesten tomt for studenter», at institusjonen bør bytte navn for den «utdanner nesten ikke lærere», og han mener det skyldes et verdidokument som oppfattes å ha «brodd mot homofile».
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Alle påstandene er tvilsomme, men det er riktig at opptakstallene til lærerutdanningene er lave. Etter alt å dømme er hovedårsaken en annen enn det Jordell påstår.
Søkningen til NLA følger nasjonale trender, men som en liten institusjon som også har vært i vekst, er NLA sårbar fordi høyskolen har store, sterke konkurrenter i Bergen, Oslo og Kristiansand. Forholdsvis mange studenter har ikke NLA som sitt førstevalg. Da rammes vi dobbelt når søkertallene nasjonalt faller så mye som de har gjort.
Det blir færre primærsøkere – de som aller helst vil gå på NLA – men det blir også færre andre NLA-studenter når det blir mindre trangt om plassen på andre høyskoler. Dette forplanter seg gjennom opptakssystemet. Til gjengjeld kan NLA håpe på overproporsjonal vekst i sterke oppgangstider på studienivå.
Nå har vi 40 studenter som tar enkeltemner i økonomi- og ledelsesfag, med undervisning på ukrainsk.
NLA vinner og mister antakelig enkelte studenter på grunn av sitt kristne grunnlag og formål. Noe annet ville overraske, men nasjonal statistikk og interne undersøkelser tyder ikke på at dette forklarer hovedtrenden i studenttallene. Om det var slik, ville NLA for eksempel neppe ha hatt rekordsøkning og vekst i økonomistudiene sine de siste årene (mer enn veksten på landbasis).
Jeg vet ikke hvorfor Jordell er så opptatt av å rette søkelyset mot NLA, men det hadde vært hyggelig om han valgte en mer positiv vinkling neste gang. Han kunne for eksempel interessere seg for NLAs studietilbud for flyktninger fra Ukraina. Der har vi lykkes godt.
Vi fikk 20 av de 1.000 studieplassene Regjeringen delte ut i år. Nå har vi 40 studenter som tar enkeltemner i økonomi- og ledelsesfag, med undervisning på ukrainsk. Mange av dem jobber parallelt med å lære seg norsk, og ønsker seg over i ordinære norske studier så snart som mulig.
Kan emeritusprofessoren finne noen andre høyskoler som har rekruttert like godt til sine studier for flyktninger?
Det Jordell i hvert fall kan spare seg, er flere oppfordringer om å bytte navn fra Norsk lærerakademi fordi vi visstnok nesten ikke lenger utdanner lærere. I likhet med andre, jobber NLA hardt med å gjøre lærerutdanningen mer attraktiv. For en kristen høyskole er det også naturlig å arbeide for at flere kristne ungdommer skal satse på å bli lærere.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Selv kaller jeg det verdens viktigste yrke, som ikke er blitt mindre viktig med tanke på hvor mange barn og unge som strever med livet sitt. Og fortsatt er det ca. 950 studenter ved Avdeling for lærerutdanning, den klart største av NLAs sju avdelinger. Totalt er det ca. 2.800 studenter ved NLA, omtrent som i fjor.
Og hva med navnebyttet? Det skjedde for snart ti år siden. I likhet med MF (tidligere Menighetsfakultetet) er NLA Høgskolen en høyskole der akronymet bare har historisk verdi.
