Mobilisering før kirkens skjebnevalg
Det gjelder å være våkne og sørge for at menighetsrådene foreslår gode kandidater til nominasjonen i bispedømmene.
Kirkevalget i 2015 kan bli et skjebnevalg for Den norske kirke. Men de som venter til neste høst med å ytre sin mening, kan være for sent ute. Allerede nå legges premisser for utfallet av valget.
Vi snakker selvsagt om nominasjonsprosessen til bispedømmerådsvalgene. Denne uhyre viktige prosessen i det kirkelige demokratiet, som kan synes fjern og uoversiktlig for kirkegjengere flest, men som vil få stor betydning for hvordan Den norske kirke skal fungere – og ikke minst lære – i fremtiden.
Annonse
De som allerede er kirkepolitisk aktive, vet å kjenne sin besøkelsestid. Derfor overrasker det oss ikke at styret for den liberale grupperingen Åpen folkekirke nå har vedtatt å stille egne lister i alle landets bispedømmer. De har som en av sine fremste kampsaker å innføre ny lære om ekteskap og familie, og liturgi for vigsel av homofile par.
Den vanlige fremgangsmåten til nå har vært at kirkelig valgte nominasjonskomiteer i hvert bispedømme setter sammen en felles og mest mulig representativ liste. I tillegg til å ta hensyn til kandidatenes ulike teologiske syn, har de også forsøkt å få en god fordeling når det gjelder kjønn, alder og geografisk tilhørighet.
Nå kjører Åpen folkekirke sitt eget løp, før nominasjonskomiteene er kommet i gang. Dét har de full anledning til, ifølge regelverket. Om det gagner deres egen sak, gjenstår å se. Det er klart at de også tar en sjanse når de trekker liberale kandidater ut av nominasjonskomiteenes lister og stiller sine egne.
Marianne H. Brekken, nestleder i Åpen folkekirke, argumenterer med kirkedemokrati når hun forklarer bakgrunnen for gruppens lister. Hun mener det er nødvendig at velgerne får flere og tydeligere alternativer ved kirkevalget. Det kan så være – selv om flere lister også betyr et dyrere og mer byråkratisert valg. Men én konsekvens av Åpen folkekirkes lister er faktisk også at kirkedemokratiet svekkes. Valgreglene sier at supplerende nominasjon ikke er mulig hvis noen stiller alternative lister. Dette er et punkt Kirkemøtet etter vårt syn bør vurdere å endre.
Supplerende nominasjon betyr at man kan tilføye navn på valgkomiteens liste, hvis man klarer å samle 75 underskrifter for denne personen. På denne måten ble for eksempel NLA-førstelektor Egil Morland tilføyd på Bjørgvin bispedømmes liste ved forrige valg.
Når kirkevalget 2015 omtales som et skjebnevalg, er det fordi det er da veien videre blir lagt. Får vi en sammensetning av Kirkemøtet som åpner for liturgi for å vie homofile par, vil løpet være kjørt.
I første omgang gjelder det nå å være våkne og sørge for at menighetsrådene foreslår gode kandidater til nominasjonen i bispedømmene som alt er i gang. For det er representantene i bispedømmerådene som til sammen utgjør Kirkemøtet.
Frem mot valget neste høst gjelder det så å mobilisere folk til å gå og stemme. Blant de som er aktive i Den norske kirkes lokalmenigheter er det trolig fremdeles flertall for et klassisk, bibelsk syn på ekteskapet. Aldri før har det vært så viktig at disse møter opp ved stemmeurnene.
