Moderne vitenskap og forskning er spennende greier

Til alle tider har dagens vitenskap vært «moderne». Det er først i ettertid at den vurderes som gammeldags. Moderne vitenskap og forskning er spennende greier. Helt utrolig. Ikke til å tro.

Apropos det å tro:

• På den ene side kan man skrive at mennesket ikke er skapt i Guds bilde, og på den annen side kan man ha en sterk mening om en Gud man ikke har vitenskapelige forutsetninger til å mene noe som helst om.

• På den ene side kan man hevde at «Ikke en eneste organisme er blitt designet av en intelligent skaper», dvs. at det ikke eksisterer en skapende Gud. På den annen side kan man tro og mene at biologiens begynnelse fant sted, og organismene oppsto, ca. 3,8 milliarder år før vår tidsregning.

• På den ene side kan man si at «moderne vitenskap er basert på prinsippet om at «vi ikke vet» (dvs.: ignoramus). På den annen side kan man lage en solid historisk tidslinje som tror på big bang, og at materie og energi oppsto for ca. 13,5 milliarder år siden.

Helt av seg selv skjedde det. Det var et øyeblikk da ingen av de kjente naturlovene eksisterte. Tror man. Tiden eksisterte heller ikke. Tror man. Derfor er det helt meningsløst å si at noe eksisterte før Big Bang, hevder man. Og alt dette som man ikke vet noe om, skjedde for ca. 13,5 milliarder år siden.

• På den ene side kan forskere som studerer menneskeorganismens indre, hevde at de ikke har funnet noen sjel der. Hva «sjel» er, sier man ikke så mye presist om. På den annen side har de problemer med å registrere, se og fornemme hvordan mennesker endrer sin indre og ytre væremåte i møte med utfordringene og omsorgen fra Jesus Kristus.

• På den ene side hevder forskere stadig oftere at menneskets atferd bestemmes av hormoner, gener og synapser, ikke av fri vilje, og ikke av «den tradisjonelle kristne troen på en fri og evig sjel som er å finne i hvert eneste menneske». Men på den annen side tror jeg at forskerne ville finne mye spennende og interessant, om de hadde forsket grundig i de livets dramatiske endringer som fant sted hos personer som apostelen Paulus fra Tarsus og apostelen Simon Peter fra Kapernaum, som begge døde i Roma, og Johannes (med åpenbaringene) som endte opp på Patmos i Egeerhavet. De møtte Jesus fra Nasaret, og det endret alt for dem, resten av livet.

• På den ene side lar man seg blende av hvordan tilfeldigheter gjennom lang tid, pluss noen mutasjoner og konkurranse mellom arkaiske sjiraffer, har skapt sjiraffer med så lange halser at de rekker opp til bladene i de høye akasietrærne. På den annen side virker man ikke like mye opptatt av hvorfor akasietrærne er så høye at de opprinnelige sjiraffene ikke nådde opp til bladene i trærne. Særlig viktig var det nok heller ikke for forskerne å finne ut hvorfor sjiraffene ikke heller valgte seg ut blader og trær som passet for den høyden de allerede hadde, i alle disse millioner av år.

• På den ene side kan man hevde at «Vi vet ytterst lite om både neandertalmennesker og homo sapiens for 300.000 år siden». På den annen side kan man hevde at «Den siste felles bestemor for mennesker og sjimpanser levde for 6 millioner år siden».

Moderne vitenskap vil fortsatt tro, mene, hevde, påstå og antyde så mangt. Dersom dette stagnerer, er det ikke lenger moderne vitenskap. Vitenskap forutsetter aksept for at det vi nå vet eller mener, en dag vil bli erstattet av noe annet. Hvis ikke, er en ny filosofi, ideologi eller religion i ferd med å bli etablert, tenker jeg.

Er design observerbart?

Gud eller vitenskap? Ja takk, begge deler!