Monopolet rakner

Det nærmer seg valg igjen i Israel i slutten av mars, det fjerde på under to år.

Men mens vi på Caspari-senteret strever med å finne ut hvor mange messianske jøder som finnes i Israel, har de politiske partiene denne uken fått en annen brennende fakkel i fanget.

Israelsk høyesterett vedtok mandag 1. mars den historiske loven om konvertering til jødedommen ifølge Reform- og Konservativ-retning.

Konvertering ifølge disse to retningene skal nå anerkjennes i Israel som godkjenning for statsborgerskap på lik linje med konvertering til ortodoks jødedom.

Inntil i dag har reform og konservative jøder kunnet innvandre til Israel under «Law of Return», men en reform- eller konservativ konvertering i Israel har ikke vært godkjent. Disse to retningene er heller ikke anerkjente i Israel; det er det bare ortodoks jødedom som er. Det har tatt 15 år å vedta denne loven.

Og loven har blitt en «juridisk saga» fordi regjering etter regjering har forsømt å fremme et lovforslag i denne vanskelige saken; og hovedgrunnen er at de ultra-ortodokse partiene i regjeringen ikke vil gi slipp på sitt religiøse monopol.

Men om Israel skal være både jødisk og demokratisk, noe som til tider kanskje kan være utfordrende, så må de klare å leve i denne motsetningen. De religiøse partiene har allerede erklært krig mot den nye loven. De går nå til valg med trussel om at de vil kun være med i en koalisjonsregjering etter valget som lover å omgjøre loven. Og dette er ikke den eneste fakkelen de prøver å slukke.

Igjen er sinnene blitt satt i kok om hvem som får lov til å regne seg som jøde. For første gang i Knessets historie står nå en reform rabbiner på valg til Knesset. Rabbiner Gilad Kariv som er leder av jødisk reformbevegelse i Israel, er satt opp som nummer fire på Arbeiderpartiets liste. Dette har også falt de ortodokse småpartiene tungt for brystet. Og de har allerede advart mot all kontakt med denne rabbineren som ifølge dem tilhører en «farlig kult».

Og han vil ikke bli talt med i «minjan» (10 bedende menn) i Knessets synagoge, hevder de. Rabbiner Kariv på sin side sier at han ikke er for å boikotte noen. Og at de ortodokse i Knesset nok vil vende seg til å samarbeide med ham.

Men kan er jøde på denne måten diskvalifisere en annen jøde? Og skal ikke de som har konvertert til jødedommen etter reform eller konservativ retning i Israel regnes som jøder?

De to overrabbinerne i Israel fordømmer den nye loven som de sier at vil bringe «tusener av ikke-jøder» til jødedommen. Overrabbiner David Lau hevder endog at «reform-jøder ikke er å regne som jøder» og at ingen høyesterett kan forandre på det. De mener lovforslaget ødelegger jødedommens enhet.

Men i Israel, viser en ny meningsmåling at cirka 70 prosent vil ha sivil ekteskapsinngåelse, og at et flertall vil ha lempeligere regler for «kashrut» (spiseregler) og felles bønn ved Vestmuren som nå er under ortodoks kontroll. Mange vil ut av det «ortodokse fangenskapet» og ønsker seg større religiøs frihet.

Hvert år konverteres hundrevis av soldater, de fleste russere, til ortodoks jødedom via IDF, det israelske militærets konverteringskurs. «Nativ» er navnet på kurset og hebraisk for «sti» eller «vei», og det ble startet av IDF i 2001.

Siden da har cirka 14.000 soldater konvertert til ortodoks jødedom. Nativ er det eneste statlige anerkjente program for konvertering til ortodoks jødedom som ikke er kontrollert av hovedrabbinatet. Soldatene går igjennom et treleddet konverteringskurs i løpet av militærtjenesten, og de som fullfører løpet blir konvertert av IDFs rabbinske domstol. Nå har representanter for et av de religiøse småpartiene kalt denne konverteringen for falsk.

Det har fått representanter fra andre partier som Lapid fra «Yes Atid» og Liebermann fra «Israel Beteinu» til å svare skarpt: «Disse rabbinere som ikke gjør militærtjeneste, og som lever på statens regning, og som blir beskyttet av de soldatene som de ikke vil anerkjenne som jødiske, de bør virkelig gå i seg selv og skamme seg.»

På Caspari Center er vi snart ferdig med undersøkelsen «Facts & Myths» om de messianske menighetene i Israel. Men jeg spør meg selv, når jeg leser ukens nyheter om hvor lenge de Jesus-troende jødene ennå må vente på et lovforslag som vil definere dem som jøder? Det tok 15 år før israelsk høyesterett klarte å innlemme jøder fra Reform- og Konservativ jødedom og gi dem noen rettigheter, for øyeblikket bare rett til å konvertere. Men det gjenstår ennå å se om lovforslaget blir stående etter valget.

Men kanskje har monopolet begynt å rakne? Det vil være gode nyheter for den messianske bevegelsen i Israel selv om veien til anerkjennelse for dem ennå synes svært lang. Men Caspari sin undersøkelse viser at det ser ut til å skje et positivt skifte i de messianske jødenes favør, i det minste fra den sekulære israelers side.

Men fra ortodokst hold betraktes fortsatt messianske jøder som tilhørende en «farlig kult», men da er de jo i godt selskap med mange andre.

Men ingen partier synes å bry seg om de nesten 200.000 kristne stemmeberettigede i Israel i valgkampen. I den situasjonen som Israel nå befinner seg i, burde det opprettes et kontor og en minister for «religiøs frihet og religiøse minoriteter». Mange ønsker seg et mer mangfoldig Israel.

Kanskje har Israel lenge nok vært i et «ultra-ortodokst fangenskap»?

Kanskje vil monopolet begynne å rakne?

Kanskje om ikke så altfor, altfor lenge vil også den messianske bevegelsen bli godtatt som «jødisk»? Vi venter i spenning på valgresultatet – i hvilken retning blåser vinden i Israel? Det er mye som står på spill.