Debatt
KUNSTIG INTELLIGENS: Vestre Viken er det første helseforetaket i landet der kunstig intelligens nå tas i bruk i stor skala. Kunstig intelligens skal være et supplerende verktøy for bildediagnostikk, legevakt og akuttmottak.
Annika Byrde / NTB
Moralske maskiner og kunstig intelligens
Kan vi forvente at kunstig intelligens tar gode moralske valg? Og i så tilfelle, hva kan vi gjøre for å få dette til?
På mange måter er det lett å la seg imponere av den teknologiske utviklingen og de mange mulighetene denne gir oss. I dag ser vi dette spesielt innenfor kunstig intelligens. Eller mer spesifikt maskinlæring, hvor maskiner ved hjelp av matematiske modeller finner mønstre og dermed «lærer» uten menneskelig innblanding. Likevel er det essensielt å huske at de fleste, om ikke alle, valg knyttet til teknologi også har etiske konsekvenser. Derfor er det avgjørende at dette er en del av beslutningsgrunnlaget, aller helst i de tidlige stadiene av utviklingen, og ikke etter at løsningene er fullført.
Kunstig intelligens, som fagområde, har en historikk som i hvert fall går tilbake til Alan Turing (1912–1954) og hans pionerarbeid under andre verdenskrig, samt artikkelen hans fra 1950 hvor han introduserte begrepet. Det virkelige gjennombruddet kom senere med prosjektet om kunstig intelligens ved Dartmouth College i 1950-tallet. Etter det har utviklingen gått litt i rykk og napp fram til dagens språkmodeller og maskinlæring.
Helt tilbake til i hvert fall 1960-tallet har det også vært forsket på det som kalles etisk kunstig intelligens. Dette handler både om hvordan man på forskjellige måter integrerer etisk tenkning i utviklingen av kunstig intelligens, samt hvordan man inkluderer etiske prinsipper i algoritmer og i de teknologiske løsningene som blir utviklet. Her skiller man gjerne mellom etikk knyttet til utvikling av kunstig intelligens og hvordan kunstig intelligens kan operere på en etisk måte.