Debatt
Moralske maskiner og kunstig intelligens
Kan vi forvente at kunstig intelligens tar gode moralske valg? Og i så tilfelle, hva kan vi gjøre for å få dette til?
På mange måter er det lett å la seg imponere av den teknologiske utviklingen og de mange mulighetene denne gir oss. I dag ser vi dette spesielt innenfor kunstig intelligens. Eller mer spesifikt maskinlæring, hvor maskiner ved hjelp av matematiske modeller finner mønstre og dermed «lærer» uten menneskelig innblanding. Likevel er det essensielt å huske at de fleste, om ikke alle, valg knyttet til teknologi også har etiske konsekvenser. Derfor er det avgjørende at dette er en del av beslutningsgrunnlaget, aller helst i de tidlige stadiene av utviklingen, og ikke etter at løsningene er fullført.
Kunstig intelligens, som fagområde, har en historikk som i hvert fall går tilbake til Alan Turing (1912–1954) og hans pionerarbeid under andre verdenskrig, samt artikkelen hans fra 1950 hvor han introduserte begrepet. Det virkelige gjennombruddet kom senere med prosjektet om kunstig intelligens ved Dartmouth College i 1950-tallet. Etter det har utviklingen gått litt i rykk og napp fram til dagens språkmodeller og maskinlæring.
Annonse
Helt tilbake til i hvert fall 1960-tallet har det også vært forsket på det som kalles etisk kunstig intelligens. Dette handler både om hvordan man på forskjellige måter integrerer etisk tenkning i utviklingen av kunstig intelligens, samt hvordan man inkluderer etiske prinsipper i algoritmer og i de teknologiske løsningene som blir utviklet. Her skiller man gjerne mellom etikk knyttet til utvikling av kunstig intelligens og hvordan kunstig intelligens kan operere på en etisk måte.
I mange tilfeller er det teknologiens muligheter som i størst grad fanger vår oppmerksomhet. Det kan føre til at viktige etiske vurderinger kommer for sent inn prosessen. Når vi snakker om maskinlæring, hvor maskiner ikke bare blir smartere etter hvert som de lærer mer og mer av alle treningsdataene den mottar, men hvor læringen etter hvert kan skje uten menneskelig innblanding, kan dette by på utfordringer. Her er vi åpenbart tjent med at etikken bak kunstig intelligens er grundig gjennomtenkt og vurdert.
To prinsipper er viktige å huske: 1) Mennesker er ansvarlige for å utvikle teknologien og bestemme hvordan den fungerer. 2) Etisk tankegang og kompetanse er like avgjørende som teknologisk ekspertise.
Hvordan kan etikk integreres i teknologisk utvikling? Det starter med å øke den etiske bevisstheten og vurdere mulige etiske konsekvenser, helst i tidlige utviklingsstadier, selv når detaljene er usikre. Videre må den etiske analysen identifisere dilemmaer og utforske hvordan ulike etiske teorier og prinsipper kan bidra til bedre vurderinger. Til slutt krever det mot å gjøre endringer, selv om de ikke alltid er opplagte fra et teknologisk eller kommersielt perspektiv.
Målet bør uansett være å gjøre verden til et bedre sted.
Dette har i så tilfelle konsekvenser både for forskning på kunstig intelligens og den teknologiske og kommersielle utviklingen.
Forskningen på kunstig intelligens bør definitivt være mulighetsorientert. Vi bør utforske hvordan dette kan løse både det som i dag ser nærmest umulig ut, samt hvordan dagens løsninger kan forenkles eller forbedres. Målet bør uansett være å gjøre verden til et bedre sted og derfor må det gjøres en solid jobb med å kartlegge de etiske konsekvensene av valgene vi står overfor. Denne kombinasjonen er et godt utgangspunkt for å navigere i en ukjent fremtid.
