Multiplikatoreffekter i Sweet Salone

«Sweet Salone» er kjælenavnet innbyggerne i Sierra Leone bruker om landet sitt. Dette naturskjønne landet mellom fjellene og noen av verdens vakreste strender.

«Det jeg elsker mest med Sierra Leone, er menneskene», forteller min kollega dr. Sandra Lako. «De er levende, energiske, gjestfrie og utholdende. De har vært gjennom så mye vondt, men likevel reiser de seg igjen og igjen og strekker seg etter å gjøre stadig mer.»

For oss her oppe i Norge, forbindes nok Sierra Leone med mange års bestial borgerkrig, ebolaepidemi og bunnløs fattigdom. Selv om forventet levealder bare er ca. 59 år, noe som plasserer Sierra Leone på 223. plass av verdens 227 land, er det håp, ikke håpløshet som preger landet i dag. Til tross for den smertefulle historien, nekter dette folket å la alle disse problemene bli deres arv.

Sierra Leone har bare fem kirurger. De skal dekke en nasjon med 8 millioner mennesker. «Det er ikke mange spesialister i Sierra Leone. Det er for tiden bare to anestesileger i offentlig tjeneste, så det er et reelt behov for å bygge opp en kirurgisk arbeidsstyrke på tvers av fagfeltene kirurgi, anestesi, sykepleie, biomedisinsk teknikk og steril prosessering», forklarer dr. Lako.

«Vi har primærhelsetjenesten oppe og går, men vi trenger virkelig spesialiserte folk», sier dr. Mustapha Kabba fra Sierra Leones Helse- og Sanitetsdepartement.

Det er for tiden ikke en eneste kjevekirurg i Sierra Leone. Det er disse som kan operere de store ansiktssvulstene som er så karakteristisk for Vest-Afrika. Dermed må pasientene reise til utlandet for å bli operert, noe som har en betydelig kostnad – eller bare leve med tilstanden og dens konsekvenser på ubestemt tid.

Mercy Ships har en lang historie med Sierra Leone. Vi har de siste 30 årene ligget til kai med sykehusskipene våre seks ganger. Første gang var med «Anastasis» i 1992, senere har vi vært der flere ganger med «Africa Mercy», og nå ligger «Global Mercy» i hovedstaden Freetown for første gang.

En ung mann med navn Patrick Cocker var en av de første pasientene som ble operert i 1992. Han måtte så vente ti år på oppfølgingsoperasjonen han trengte. Tre år senere, da Mercy Ships kom tilbake igjen i 2004, bestemte Patrik seg for at det var på tide å gi noe tilbake etter å ha mottatt så mye. Han jobbet om bord som oversetter og viet språkkunnskapene sine til å hjelpe andre pasienter til å føle seg sett og hørt.

Nå, nesten 20 år etter den frivillige tjenesten, er Patrick blitt ordinert til pastor og har blitt en stemme som forkynner håp i sin egen landsby.

Et av de første prosjektene Mercy Ships gjorde på land i Sierra Leone, var å etablere et lite sykehus, dedikert til å hjelpe kvinner med kompliserte fødselsskader (fistula) og å forbedre helsen blant barn. I 2008 overleverte Mercy Ships dette sykehuset til en organisasjon som heter Freedom From Fistual Foundation, og de driver fremdeles dette sykehuset under navnet Aberdeen’s Women Centre.

I slutten av oktober i år gjennomførte Mercy Ships en workshop med en variert gruppe samarbeidspartnere i Sierra Leone. Den ble avholdt i nært samarbeid med Connaugh Hospital, og hadde som mål å bli enige om hvordan vi best mulig kan måle suksess når vi skal samarbeide om å utvikle og forbedre helsevesenet og helsesystemene i Sierra Leone.

«Mannskapene fra «Global Mercy» ser på den mest bærekraftige tilnærmingen – ikke bare komme, behandle og dra, men nå prøver de å se hvordan de best kan jobbe med tilgjengelige lokale ressurser for å ha en form for tilstedeværelse, selv når de ikke er her. For å gjøre oppfølginger, for å støtte opplæringsprogrammer og for å støtte institusjoner som Connaugh Hospital», forklarer dr. Kabba.

«Når skipet kommer med deres kjevekirurger, ser vi dette som en mulighet for våre lokale kolleger til å lære slik at vi kan få denne kunnskapen overført lokalt – slik at vi kan fortsette å behandle pasienter lokalt selv etter at Mercy Ships har reist.»

Ingen bærekraft uten kompetanseutvikling

I løpet av perioden Mercy Ships skal ligge i Sierra Leone i 2023/24 har vi som mål å operere om lag to tusen pasienter. Men like viktig er det å sørge for kompetanseoverføring til lokale kirurger, sykepleiere og helseledere på en slik måte at de er i stand til å lære det bort videre.

For det er først når Sierra Leonerne selv kan behandle sitt eget folk at multiplikatoreffekten av Mercy Ships’ sykehusskip virkelig kommer til sin rett.