Musikk kan oppleves uvant og uskjønn. Er den dermed umoralsk?

Har du noen gang vært på en gudstjeneste eller et møte hvor dere har sunget «Navnet Jesus»? Eller «Måne og sol»? Eller kanskje har dere sunget «Å, kom nå med lovsang» eller «Se, vi går opp til Jerusalem»? Hvis du har vært med på dette, har du, ifølge Per Bergene Holm, tatt del i et opprør mot Gud.

Dette er ikke en vrangvillig tolkning eller en karikatur av Holms ståsted, men bygger på en nøktern lesning av hans kronikk i Dagen 4. mai i år. Der hevder han at den naturlige og gudgitte rytme er 4/4 takt med betoning på 1. og 3. slag, og at annen rytme er opprør mot Gud. Salmene jeg nevnte rammes av dette. De fleste av Dagens lesere forstår nok at det er berettiget å kalle dette synspunktet absurd.

I en dobbeltkronikk i Dagen 8. og 17. juli gjentar og utdyper Holm sitt syn, og viser til musikkens lover. Det finnes nok lover i musikken, i den forstand at det finnes regler og systemer for rytme, harmoni og melodi. Når disse anvendes, får vi musikk som mange opplever som vakker, sammenhengende og velklingende.

Holm tar likevel feil på to punkt. For det første er ikke disse lovene så snevre som han vil ha det til. Det er for eksempel fullt mulig å lage vakker musikk i ¾ takt, uten å bryte musikkens lover.

Men den verste feilslutningen er at han forveksler musikkens lover med morallover. Det finnes musikere som lager musikk som eksperimenterer og går utenom de tradisjonelle reglene. Resultatet kan bli musikk som en del av oss opplever som uvant og uskjønn. Men er det dermed umoralsk å lage slik musikk? Det gir ikke Bibelen noe grunnlag for å hevde.

Holm bommer derfor når han sammenligner musikk med samliv. Gud har i Bibelen gitt oss tydelige regler og rammer for samliv og seksualitet. Han har ikke gitt noen tilsvarende regler for musikk.

Det er påfallende at Holms dobbeltkronikk viser til mange menneskers ord, men kun til et eneste bibelvers. Det sier ganske mye om hvor dårlig det teologiske fundamentet for Holms lære er. Boethius, Martin Luther, John Nome og Ole Paus har det til felles at deres ord ikke automatisk er autoritet i en kristen kirke. Det er det bare Guds ord som er.

Luthersitatet handler ikke om musikk, men om tekst. Holm hevder noe annet, men vi kan selv lese hva som står, og se at Holm tar feil. Uanstendigheten Luther advarer mot handler om tekst, ikke om musikk. Og uansett er ikke et sitat av Luther garanti for at noe er riktig; Luthers ord må prøves på Guds ord.

Ole Paus siteres på at kristendom og rock er to uforenelige størrelser. Dessverre mangler kildehenvisning, og når vi heller ikke får vite hvordan Paus begrunner dette, er sitatet vanskelig å kommentere. Men uansett er det altså Guds ord og ikke Ole Paus´ ord som har autoritet i en kristen kirke – og vi er mange som vil mene at her tar Ole Paus feil.

Bibelverset Holm viser til, Filipperbrevet 4,8, er altfor generelt til at det kan brukes til å si noe om rett og galt i musikken. I andre tekster har Holm vist til 1 Krønikebok 15,16ff og 2 Krønikebok 29,25 for å vise at Gud gir ordninger for musikk. Disse tekstene kan heller ikke brukes til å si noe om hva slags musikk Gud foretrekker – hvis ikke Holm da mener at i en kristen menighet skal man begrense seg til å bruke harpe, lyre og cymbaler til å akkompagnere sangen, siden det er disse instrumentene Gud ber israelittene om å bruke. Det tror jeg ikke Holm mener.

Så viser Holm igjen til hippieopprøret og deres musikkform. Dette er nok en feilslutning. Problemet med hippiebevegelsen var seksuell umoral, rusmisbruk etc., ikke musikken. Vi må skille mellom snørr og bart, og det at en gruppe mennesker har en moral som går imot Guds ord, er ikke det samme som at musikken de lytter til også gjør det.

At to fenomen opptrer samtidig er heller ikke det samme som at det ene er årsak til det andre. Å årsaksforklare hippiebevegelsen med backbeat-rytme er ikke bare overforenklende, det er direkte feil.

I et nytt innlegg 22. juli sammenligner Holm språk og musikk, og sier at begge deler kan misbrukes til det som er heslig, destruktivt, forførerisk og demonisk. Denne sammenligningen holder ikke. Verbalt språk kan brukes til å formidle et entydig meningsinnhold; det kan ikke ordløs musikk. Det finnes ingen fasit for hva slags musikk som er heslig, dette er et spørsmål om smak.

Den som avviser bestemte musikkformer uten å kunne vise til objektive kriterier hentet fra Bibelen, ender opp med å åndeliggjøre egen smak. Det er det Holm gjør her.

Den som vil være en bibeltro kristen, må øve seg på å se forskjell på Guds ord og egen smak, og på bibelsk lære og menneskelære. Det er alvorlig og skremmende at en bibelskolerektor ikke er i stand til det.

Musikkdebatten: Flerstemt sang og pipeorgel har også vært omstridt

Musikkens gave blir misbrukt når mennesker bruker den til å formidle noe ondt