Musikk kan oppleves uvant og uskjønn. Er den dermed umoralsk?

Har du noen gang vært på en gudstjeneste eller et møte hvor dere har sunget «Navnet Jesus»? Eller «Måne og sol»? Eller kanskje har dere sunget «Å, kom nå med lovsang» eller «Se, vi går opp til Jerusalem»? Hvis du har vært med på dette, har du, ifølge Per Bergene Holm, tatt del i et opprør mot Gud.

Dette er ikke en vrangvillig tolkning eller en karikatur av Holms ståsted, men bygger på en nøktern lesning av hans kronikk i Dagen 4. mai i år. Der hevder han at den naturlige og gudgitte rytme er 4/4 takt med betoning på 1. og 3. slag, og at annen rytme er opprør mot Gud. Salmene jeg nevnte rammes av dette. De fleste av Dagens lesere forstår nok at det er berettiget å kalle dette synspunktet absurd.

I en dobbeltkronikk i Dagen 8. og 17. juli gjentar og utdyper Holm sitt syn, og viser til musikkens lover. Det finnes nok lover i musikken, i den forstand at det finnes regler og systemer for rytme, harmoni og melodi. Når disse anvendes, får vi musikk som mange opplever som vakker, sammenhengende og velklingende.