Musikkdebatten: Absurd fra Grønbeck

Kjell Håvard Grønbeck (Dagen 2. juni 2024) kommer med en del kommentarer til mine innlegg i musikkdebatten. Hans innlegg gjør det nødvendig med et par kommentarer tilbake.

Grønbeck ber meg om å gi en saklig og logisk argumentasjon der jeg begrunner hvorfor jeg liker rock. Det kommer jeg ikke til å gjøre.

Sanseopplevelser handler nemlig ikke om logikk og argumentasjon. Det handler om en umiddelbar opplevelse av sanselig behag.

La oss for eksempel anta at Grønbeck liker sjokolade. Det gjør han i så fall ikke fordi han har satt seg ned og tenkt grundig over saken, vurdert argumenter for og imot, og kommet til at det mest logiske vil være å like sjokolade. Nei, han liker sjokolade fordi han synes det gir en deilig følelse å putte en bit sjokolade i munnen.

Slik er det med sanseopplevelser; de trenger ingen logisk argumentasjon, og Grønbeck snur saken på hodet når han ber meg argumentere for det jeg liker. Dersom noen mener at jeg ikke bør like det jeg liker, så ligger bevisbyrden på dem. De får framføre sine argumenter, så skal jeg svare.

Grønbeck hevder at «alt mennesker uttrykker gjennom de forskjellige uttrykksmodaliteter, er formidling av åndelig realitet som må vurderes og bedømmes». Har må jeg spørre: Mener virkelig Grønbeck dette?

At hver eneste gang et menneske uttrykker noe, som for eksempel når jeg ber min kone sende meg potetene, eller når en lærer skriver på tavlen at 2+3=5, så er det formidling av åndelig realitet? Og at dette følgelig må vurderes og bedømmes?

For meg blir dette helt absurd, men det er vanskelig å forstå ham på noen annen måte. Grønbeck mener at jeg har vært uklar i mine tidligere innlegg. Her er det behov for at Grønbeck selv klargjør hva han egentlig mener, og gir en god begrunnelse.

Om Grønbeck mener jeg har vært uklar i det jeg har skrevet i denne debatten, er det nok helst fordi han har lest innleggene mine litt fort; mitt syn kommer tydelig fram i det jeg skriver. Men om det er til hjelp, kan jeg gjerne gi en kort oppsummering av mitt ståsted:

– Kirkens oppdrag er å forkynne evangeliet om Jesus slik at mennesker blir frelst og disippelgjort.

– Prinsipielt kan enhver form for musikk benyttes i gudstjeneste og lovprisning. Hva slags musikk man velger, er en vurdering av hva som er mest hensiktsmessig med tanke på kirkens oppdrag.

– Det finnes ingen naturlig eller gudgitt rytme.

– Jeg er meget skeptisk til en tanke om at musikk/musikksjanger har en egen ånd i seg, uavhengig av kontekst, tekstinnhold og musikernes ståsted og verdier. Jeg har så langt ikke sett at dette synet er blitt godt begrunnet i denne debatten.